Begrenset tilgang på plantevernmidler gjør at  norske frukt og bærprodusenter  er utsatt for nye skadedyr i produksjonene.

Det er behov for kjemiske midler som har god effekt på spesifikke skadegjørere. Det er nå  et stort angrep av rødfottege i morellproduksjonen  i  Hardanger. Det diskuteres hva som kan være årsaken, men uansett årsak mangler produsentene virkemidler.

Det tar lang tid og er kostbart å få godkjent plantevernmidler i Norge.  Bondebladet skriver at Norsk Gartnerforbund, Bondelaget , Gartnerhallen, og Norsk Landbruksrådgivning har gitt signaler til Landbruks og matdepartementet om utfordringene.

Mattilsynet trenger ressurser til godkjenning av preperater, i dag gir regelverket en frist på ett år for å gjøre et vedtak, det er likevel eksempler på midler som ble omsøkt for to til fem år siden som fortsatt ikke er ferdig behandlet. I tillegg til strenge krav til dokumentasjon, er det også svært kostbart, vårt lille marked i norge er derfor lite interessant for produsentene, og en  harmonisering av regelverkene  med våre naboland vil kunne gi norske produsenter mer forutsigbarhet i sine produksjoner.

Tapte avlinger er en konsekvens, men tap av markedsandeler  er en annen.
Ambisjonene er høye når det kommer til  selvforsyning, skal målene nås må  produsentene i Norge ha tilgang på samme verktøy som i våre naboland.  Mattisynet bør også få mer ressuser slik at de kan behandle søknadene raskere skriver Bondebladet når de omtaler hvordan økte angrep fra skadedyr truer morellproduksjonen i Hardanger.

Det er ikke ønsket om å benytte kjemisk bekjempning, men heller vissheten om at man har virkemidler dersom det er behov for tiltak som er med og sikrere og gir lavere økonomisk risiko for produsenten.

Problemstillingen er lik i ulike produksjoner, også i planteproduksjon mangler produsentene virkemidler for å unngå smitte inn i landet, og for å kunne bekjempe sykdommer og skadedyr som finnes i produksjonen.

Mye gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen og brytes ned til mindre deler og blir til mikroplast.  EU kommisjonen har derfor vedtatt å forby plast som innfyllsmateriale i kunstgress, med  en overgangsperiode på 8 år etter at forbudet trer i kraft. Dette er en stor omveltning for norsk fotball.
Det jobbes parallelt med en løsning der det fortsatt kan brukes gummigranulat med utsklippsregulerende tiltak sier generalsekretær i Norges Fotballforbund Karl-Petter Løken. i en avisartikkel til Aftenposten.
Alternativene inntil videre for innfyllsgummien er kork, kokos, olivenstein, furu og bjørk. Varigheten på en bane ligger 10-15 år og krever innfyllsmasse for å kunne . Når en kunstgressbane anlegges benyttes sand som stabiliserende masse når  kunstgresset legges på underlaget.  Noen anlegg har testet sand som innfyllsmasse for å unngå bruk av mikroplast, men det foreligger ikke mye erfaring med dette som FAGUS kjenner til, men sand vil gi en hardere spilleflate som responderer mer på temperatur enn gummi og andre materialer.
Forbudet mot gummigranulat er et handelsforbud ikke et bruksforbud skriver fotballforbundet på sin nettside, og uttaler også at det jobbes med en forlenging av overgangsfasen som nå er uttalt til 8 år . Det er også prioritert å finne gode alternativer  for å sikre driften av anleggene i årene fremover sier anleggssjefen i NFF ( Norges Fotballforbund) som arbeider for å sikre gode anlegg til idretten også i årene fremover.

Forvaltere av anlegg med kunstgress burde hatt krav knyttet til hvordan drift og skjøtsel foregår gjennom året, og ikke minst ha et anlegg som er bygd for driften. Mye av utfordringene vi ser i dag  ligger i vinterdrift av anlegg som ikke er tilrettelagt for vinterdrift. Mangelfull kunnskap om drift,  og redskap ute på anleggene gir mer mikroplast på avveie mener daglig leder i FAGUS Mari Myhrene.

Forbudet er en stor omveltning for fotballen, men det gir mulighet for raskere utvikling av en mer bærekraftig drift.

Trefiber er allerede i bruk  i torvreduserte vekstmedier til de proffesjonelle dyrkerne i Norge.  NIBIO skriver i sin artikkel at SUBTECH-prosjektet som har pågått siden 2020, har undersøkt egenskapene til trefiber fra Hunton på Gjøvik- og her forsøker man å finne blandinger som kan fungere også for hobbydyrkerne.

– Vi har tro på at trefiber kan være en viktig basis i fremtidige vekstmedier sier NIBIO, men for hobbydyrkere fungerer materialet dårlig alene. Derfor har vi nå gjort forsøk med flere ulike avfallskomposter i kombinasjon med trefiber.

Seniorforskeren Trond Knapp Haraldsen forteller at trefiberen har veldig liten bufferevne. Derfor skal det lite til før pH blir for høy. Man kan tilføre så mye gjødsel man bare vil, men dersom pH er for høy klarer ikke plantene å nyttiggjøre seg næringsstoffene. Dette har vært en utfordring for mange ulike vekstmedier på markedet.

– Generelt kan vi si at trefiberen reagerer litt for mye på det som tilføres. Med mindre man klarer å styre tilgangen på næringsstoffer veldig nøyaktig, fungerer trefiberen dårlig.

Dette er en spennende utvikling, og med mer forskning og erfaring vil det være mulig å få frem vekstmedier som fungerer også for privatmarkedet.

Prosjektet Oslotrær arrangerer årlig en fagdag om trær – årets utgave hadde tittelen Trær som regel, og omhandlet strategier og bestemmelser for trær i byutviklingen.

Hvordan sikrer vi at arealplanene faktisk fremmer intensjonene om den grønne byen og flere trær?

Forskning, faglig utvikling og kunnskapsformidling er forutsetninger for at planformål og faktiske livsmuligheter for trær går sammen. Treeksperter, Naturforskere, forvaltning, jurister, planmyndighet og arkitekter kom med sine bud på hvordan trær kan bli regelen, fremfor unntaket fra reglene.

Fagdagens tema tok utgangspunkt i prosjektet Trær i reguleringsbestemmelser, ledet av Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune, i samarbeid med Plan og bygningsetaten og Bymiljøetaten, samt Stavanger og Trondheim kommuner og Fagus. Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. Fagdagen ble gjennomført i regi av Bykuben, Oslo senter for Byøkologi og prosjektet Oslotrær.

 

FAGUS søker prosjektmedarbeider i 40- 80 % stilling og er på jakt etter deg med grøntfaglig interesse og høy grad av fleksibilitet. Du vil få jobbe opp mot, og sammen med, spydspissen av norsk grøntfaglig kompetanse og vil få anledning til å bygge et unikt nettverk i bransjen.

Du vil være ansatt i FAGUS og du vil få ulike oppgaver knyttet til videre utvikling av FAGUS som organisasjon. Stillingen er prosjektbasert med oppgaver for flere fagaktører, i tillegg til de faste oppgavene internt i FAGUS. Prosjektene reguleres gjennom faste årlige avtaler mellom FAGUS og aktørene. Prosjektstillingen er satt til fra40% til 80% stilling , med mulighet for å tilpasse stillingsprosenten til aktuell kandidat.

Oppgavene er i hovedsak knyttet til planlegging og gjennomføring av kurs i grøntanleggsbransjen, medlemsadministrasjon, oppdateringer og oppfølging av websider, sosiale medier, og systemoppfølging i tillegg til utvikling av FAGUS rådgivning og FAGUS fakta.

Ønskede kvalifikasjoner:
Vi ser etter deg som er fleksibel og dyktig, god til å sette grenser, og har orden og system.
Du er serviceinnstilt, nytenkende, og handlekraftig.

Du har relevant utdanning og arbeidserfaring fra grøntanleggsbransjen
Erfaring fra administrasjonsarbeid
God på å administrere ulike oppgaver i ulike systemer
Engasjement for å fronte organisasjonen og prosjektene utad
God evne til å sette deg inn i nye arbeidsoppgaver
Lyst til å være med å utvikle FAGUS videre som en solid aktør i bransjen gjennom våre kjerneaktiviteter, FAGUS rådgivning og gjennomføring av kurs & fagdager.

Vi tilbyr:
Fast stilling med utviklingsmuligheter
Selvstendig stilling med mulighet til å forme egen hverdag
Meningsfylt arbeid som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling
Et engasjert og inspirerende arbeidsmiljø med våre tilslutta organisasjoner og FAGUS organisasjonen
Mulighet til å lære grøntanleggsbransjen å kjenne og bygge nettverk
Ta del i et engasjerende og spennende fagmiljø i god utvikling

Stillingen rapporterer til daglig leder i FAGUS.

Arbeidssted Ås

Lønn: etter avtale

Frist: søknadsfrist  4.05.23

Om arbeidsgiveren:

FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter for fagmiljøer, organisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter. Gjennom samhandling og deling av kunnskap fremmer vi verdien av gode grøntanlegg, og deres betydning for helse, trivsel, klima og miljø.

FAGUS har følgende tilsluttede organisasjoner:

BAD, PARK og IDRETT (BPI)
Norsk Trepleieforum (NTF)
Norsk forening for gravplasskultur (NFG)
Norske landskapsarkitekters forening (NLA)
Norsk Gartnerforbund (NGF)
Norske anleggsgartnere miljø- og landskapsentreprenører (NAML)

Spørsmål om stillingen:

Kontaktperson: Mari Myhrene, daglig leder
Telefon: 941 43 210 / mari@fagus.no

 

Landskap er natur og kultur By og bygd. Dette er to stillinger som er viktige for oss i FAGUS. Landskapsarkitektenes rolle inn i det grønn skiftet er betydelig.

Utlysningene for generalsekretær 100 % og fagrådgiver 50 % ligger nå ute, med frist 2. mai.

https://landskapsarkitektur.no/aktuelt/ledige-stillinger/nla-soker-generalsekretar-daglig-leder

https://landskapsarkitektur.no/aktuelt/ledige-stillinger/nla-soker-fagradgiver

 

Vegetasjon bidrar til å heve byens estetikk og gjøre det mer attraktivt for både innbyggere og besøkende, effekter som  demping av støy og luftforurensning, temperatur reduksjon / skyggeeffekt er noen det vi vet vegetasjon i urbane miljøer bidrar med.
I tillegg bidrar forgrønningen av bystrukturer til å forbedre menneskers helse og trivsel. Studier viser at tilgang til grøntområder kan bidra til å redusere stressnivået og forbedre humøret til mennesker. Mer vegetasjon og grønne områder gir også mulighet for mer fysisk aktivitet.

For å oppnå forgrønning av bystrukturere kan byene implementere en rekke tiltak, dette inkluderer prosjekter som for eksempe ByKuben i PBLE Oslo kommune arbeider for, å utvikle programmer for å plante trær langs gatene, etablere nye parker og nyplantninger.

Målsetninger om planting av trær i  Oslo Kommmune gjennom prosjektet «Oslo Trær» som gjøres gjennom ByKuben setter søkelys på viktigheten av vegetasjon og bruk av trær- vi i FAGUS er glade for at offentlige myndigheter på denne måten viser viktigheten av vegetasjon i urbane miljø.

Klimatilpassing med naturtilpassede løsninger for bedre bærekraft og biodiversitet. Hvorfor, hva, hvor og hvordan? Men mest av alt med praktiske eksempler, innspill om faktorer en (for all del) må ta hensyn til og tips om veien videre.

Naturbaserte løsninger gir en rekke fordeler, men vi har også utfordringer som må løses, både faglig og knyttet til enkelttiltak. Jeg har sett naturbasert lokal overvannsdisponering og flomtiltak som ikke tåler vann. Jeg har også gode eksempler på LOD-tiltak som virker, både for å disponere nedbør som ressurs, og som mulighet for å kommunisere løsningene ut til innbyggerne.

Som fagjournalist har jeg eksempler jeg vil dele fra tiltak som er bygget. Jeg har også en sterk oppfordring om å ta temaet på alvor. Naturtilpasset overvannsdisponering kan bidra til å ruste oss mot klimaendringene og bidra til å styrke naturen, samtidig som vi sparer ressurser. Men vi begynner å få det travelt. Også derfor må ting bygges med færrest mulig feil og planlegges for drift og vedlikehold. Jeg håper deltakerne i lunsjwebinaret sitter igjen med inspirasjon og innsikt, som kan bidra til robuste blågrønne løsninger.

Påmelding til vårt digitale lunsjwebinar 28.mars kl 11-12

Metoden tar sikte på å fastsette en realistisk erstatningsverdi ved skade på eller ulovlig felling av trær. Forslaget er på høring fram til 20. april 2023.

Standarden NS 3846 beskriver en metode for verdivurdering av trær som vokser i gatemiljø, parker, hager, friområder, naturtomt eller liknende. Resultatet blir en sum som tilsvarer eierens tap ved ulovlig felling eller skade.

Metoden for verdivurdering tar sikte på å fastsette en realistisk erstatningsverdi ved skade på eller ulovlig felling av trær. Metoden kan også benyttes til å verdivurdere trær i situasjoner der det er ønskelig å synliggjøre trærnes verdi i forbindelse med vurdering av et område.

Det er standardiseringskomiteen SN/K 591 Verdivurdering av trær som har utarbeidet høringen, og vi oppfordrer alle fagpersoner og interesserte til å komme med deres innspill før fastsettelsen av en ny Norsk Standard.

I 2017 publiserte botanikerne Alexander N. Sennikov og Arto Kurtto et forslag til ny klassifisering innen de delene av Sorbus-slekta som vi på norsk kaller asal. Klassifiseringen er basert på både historiske publikasjoner, herbarier og nylig publiserte fylogenetiske studier. Resultatet er forslag om flere nye slektsnavn, og åttende utgave av Lid og Lids norske flora (2022) har tatt endringsforslagene til følge. Hvorvidt alle botanikere stiller seg bak forslaget, er foreløpig et åpent spørsmål skriver Ole Billing Hansen i en artikkel for park & anlegg.