Planter blomstrer en måned tidligere enn før i Storbritania viser en forskningsrapport, hva betyr det ?

Våren kommer tidligere enn før i Storbritannia, har forskere ved University of Cambridge funnet ut.

Forskerne har sett på observasjoner som er gjort over 266 år, fra 1753 til 2019.

Planter blomstret nesten en måned tidligere etter 1986 sammenlignet med gjennomsnittet for hele perioden før. Utviklingen har fulgt temperaturstigningen de siste tiårene.

De første blomstene om våren er et kjærkomment tegn. Men dersom blomstringen kommer stadig tidligere, kan det gi en utakt i økosystemet, ifølge forskerne.

Vigdis Vandvik er planteøkolog og professor ved Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på hvordan klima- og miljøendringer påvirker naturen.

Vandvik sier at studien er skikkelig gjort og at forskerne har brukt et godt og uvanlig langt datasett.

– Det er et utrolig tydelig resultat. Du har en akselerering fra 90-tallet og framover. Les hele artikkelen fra forskning.no

Vedlagt oversikt over impuls forelesninger  ved Institutt for landskapsarkitektur, NMBU

Alle FAGUS venner er invitert til å delta på impulsforelesninger: 

Fra 3. februar til 31. mars arrangerer NMBU impulsforelesninger torsdager kl 14.15-16.00.

Impulsforelesningene går av stabelen i Gamle Festsal i NMBUs Urbygningen,

Det gjøres også opptak, se linker ved å følge linken under:

Velkommen til vårens åpne forelesninger i IMPULS-serien 2022 | NMBU

Her er listen over årets faglige snadder:

LAA 110  IMPULSFORELESNINGENE VÅREN 2022

Torsdag 3. februar, Marin landskapsarkitektur

Landskapsarkitekt Elin Tanding Sørensen

Vi beklager at det var problemer med mikrofonene for dette opptaket. 

Se på forelesningen

Torsdag 10. februar   Klimagassberegning av landskapsanlegg/Landskap LCA: Hva blir konsekvensene?

Landskapsarkitekt og regionlederleder Espen Evensen Reinfjord, Asplan Viak

Se på del 1
Se på del 2

 

Torsdag 17. februar, Lynkurs i faglig skriving

Koordinator for Skrivesenteret ved NMBU Niklas Mintorovitch

Se på del 1
Se på del 2

Torsdag 24. februar, Klima og natur – går naturen under radaren?

Landskapsarkitekt og direktør for politikk og samfunn Maren Hersleth Holsen, Indre Østfold kommune

Se på del 1
Se på del 2

 

Torsdag 3. mars, Forhold mellom fysisk form og sosial handling i et uterom

Landskapsarkitektene Iwan og Katrine Thomson, Lala Tøyen

Se på del 1
Se på del 2

 

Torsdag 10. mars, Kulturplantene – hvordan kom de til landet?

Plantehistoriker, forfatter og fotograf Knut Langeland

Se på del 1
Se på del 2

 

Torsdag 17. mars, Gatenormalen for Oslo: Hvordan kan den bidra til mer bærekraftige byer med fokus på vegetasjon, vann og myke trafikanter?

Landskapsarkitekt Kathrine Omnia Strøm, NMBU/ Cowi

Se på del 1
Se på del 2

 

Torsdag 31. mars, Statsbyggs studentpris for landskapsarkitektur, presentasjoner av de tre nominerte mastergradsoppgavene og prisutdeling ved Statsbygg

Se på del 1
Se på del 2

Elleve milliarder trær i Norge , NIBIO har overvåket trærne i de norske skoger i mer enn 100 år

Landsskogtakseringen ved NIBIO har siden 1919 målt og registrert skogen i Norge. Tallene deres viser at vi har drøyt elleve milliarder trær i Norge, og at de til sammen binder over 800 millioner tonn CO2, og at det hvert år bindes rundt 23 millioner tonn CO2 via trærnes fotosyntese.

Trærnes ti på topp i Norge – Nibio

Trærnes ti på topp – i antall

  1. Bjørk: 4,9 milliarder
  2. Gran: 3,2 milliarder
  3. Furu: 1,5 milliarder
  4. Gråor: 392 millioner
  5. Rogn: 327 millioner
  6. Selje: 152 millioner
  7. Osp: 121 millioner
  8. Hassel: 102 millioner
  9. Eik: 90 millioner
  10. Sitkagran: 53 millioner

 

Feltarbeiderne oppsøker egne utvalgte prøveflater og måler alle trærne med en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter som ligger innenfor en sirkelflate på 250 kvadratmeter.

Landsskogtakseringens prøveflater er sirkulære, med et areal på 250 kvadratmeter. Innenfor sirkelen måles alle trærne som har en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter, og i tillegg registreres over 80 ulike parametere, slik som diameter, høyde, alder, antall døde stående og liggende trær, grad av forråtnelse, og hva slags vegetasjon det er på bakken.

Hvert tre på prøveflaten stedfestes og hver prøveflate blir besøkt med fem års mellomrom.

Bjørk, gran, furu, or, rogn, selje, osp, eik, hassel og sitka. Dette er de ti mest tallrike treslagene våre. Men, for mange er det kanskje ikke antallet som er det viktigste?

Noen har sine favoritt-treslag som vekker minner fra vår, sommer, høst og vinter – det kan være insekter som summer rundt gåsunger på selja, duften av blomster, vind som suser i trekronene, eller blader som faller mot sakte mot marken. Har du et favorittminne? Et favoritt-tre? Eller en favorittskog?

 

Nettverkstreff i Rogaland

Velkommen til et fysisk mingletreff for dere som arbeider i grøntanleggsbransjen.

Påmelding gjøres via FAGUS sin påmeldingsløsning: Påmelding – FAGUS

Ser frem til å møtes igjen !

Vi møtes hos Norsk Naturgjødsel på Sele i deres lokaler:

Program 15.02.22

10.00  Velkommen    v/ FAGUS  Mari Myhrene

10.05.  Norsk Naturgjødsel, ved Daglig leder Ole Gunnar Fuglestad og salgsansvarlig Tone Rosnes

10.30   Asak miljøstein –  ved Håkon Dversnes

11.00   Omvisning: produksjonsanlegget hos Norsk Naturgjødsel

11.30   FAGUS rådgivningstjeneste og FAGUS v/ Mari Myhrene

12.00   Lunsj og drøs

 

Nordisk tilstandsrapport om fremmede skadelige planter- et nordisk nettverk for å dele metoder og erfaringer om fremmede skadelige planter er et av hovedmålene med arbeidet

Målet med prosjektet, som løper fram til september 2020, er hovedsakelig å øke kunnskapen om fremmede skadelige planter blant fritidsdyrkere og grunneiere i Norge, Danmark og Sverige, med spesiell oppmerksomhet rundt gjenkjennelse og kontroll av de forskjellige artene og forståelse av de negative effektene for det biologiske mangfoldet.

Konklusjon for arbeidet i forhold til Norge er at det er behov for samordnet prioritering for å oppnå best mulig resultat for de ressursene som er tilgjengelig for arbeidet med fremmede skadelige plantearter. I arbeidet med artene er det først og fremst viktig å unngå videre spredning av eksisterende forekomster. Dette innebærer stort behov for kunnskap til hage-eiere og andre som forvalter grønne arealer. For å begrense spredning er det også behov for sikre ordninger for mottak av planteavfall fra hage-eiere og for mottak og behandling av jordmasser fra anleggsvirksomhet.
Det er også behov for kunnskapsbasert metodikk og teknologi for bekjempelse av skadelige fremmede arter. Metodikken må være tilpasset artenes spredningsstrategier.

Manglende kunnskap fører til unødig bruk av ressurser og ineffektiv bruk av plantevernmidler. Det er stort behov for å utvikle effektive ikke-kjemiske tiltak mot fremmede skadelige plantearter. Noen ganger er bruk av plantevernmidler nødvendig og da er kunnskap om riktig bruk vesentlig slik at resurser spares og unødig bruk av plantevernmidler unngås. Spesielt er det behov for metodikk for håndtering av store mengder jord som er infisert av frø og plantedeler av skadelige fremmede plantearter.

For mest mulig optimal bruk av ressurser er det behov for prioriteringer av hvilke arter og vokseområder hvor uønskede arter bør forsøkes utryddes og hvilke områder hvor målsettingen bør være å holde forekomster under kontroll slik at de ikke bidrar til videre spredning

Les hele rapporten her; Tilstandsrapport-Fremmede-skadelige-planter-i-Norden-2020.pdf

Ønsker du å lære mer ? Se vår vinterkonferanse 2022 om fremmede arter digitalt: påmelding her

Overvann- naturligvis, fagdagen arrangeres av Norges grønne fagskole – Vea og FAGUS 3. mars 2022

Været, som følge av klimaendringene, i kombinasjon med ny kunnskap og urbanisering, gjør at vi ikke lengre kan håndtere nedbør på den måten som er gjort siden Vann- og avløpsavdelingene oppsto. Nå skal naturbaserte løsninger alltid vurderes.

Men hva er naturbaserte løsninger? Kan vi være sikre på at disse virker? Hvor skal vi starte og hvordan gjøres dette, egentlig?

På fagdagen om naturbasert overvannshåndtering, arrangert av Norges grønne fagskole –  Vea og FAGUS i Prøysenhuset, Ringsaker, den 3. mars 2022, får deltakerne bred innsikt og svar gjennom fire tematiske bolker. Hver av bolkene avsluttes med en spørsmålsrunde og det blir rikelig anledning til samtaler underveis.

Program for fagdagen Overvann – naturligvis

Sted:  Prøysenhuset, Prestvegen 1, 2360 Rudshøgda,  arrangementet digitaliseres ikke

08.30 – 09.00: Registrering og kaffe

09.00 – 09.05: Velkommen, ved Hildegunn Aas & Mari Myhrene

09.05 – 09.15: Innledning, ved konferansier Inger Anita Merkesdal

Blå-grønne, naturbaserte løsninger for overvannsdisponering, handler om å spille på lag med naturen for å tilpasse oss klimaendringene. Hva og hvordan, og hvorfor skjer det ikke i større grad?Konkrete eksempler fra tre kommuner.

Kl. 09.15 – 09.40:Styrtregnsflom, ved Are Guttorm Engeset fra Ringsaker kommune.

I august 2018 ble Ringsaker utsatt for en styrtregnflom. Først kom det 120 mm nedbør i løpet av en time. Så gikk monsterregnet over til normalnedbør, som fortsatte hele natten. Bekkeinntak og stikkrenner ble stengt av de store stein- og grusmengdene som kom den første timen.

Avdelingsleder i veg og ledning, Are Guttorm Engeset, vil redegjøre for faktisk hendelse og utfordringene knyttet til denne type vassdrag i bynære strøk.

Kl. 09.40 – 10.05: Overvannsdisponering, erfaringer fra en kommune som er kommet langt, ved Sveinung Sviland fra Sandnes kommune

Sandnes kommune startet tidlig et offensivt arbeid innen klimatilpassing, har høye ambisjoner for arbeidet, stiller krav om naturbaserte løsninger og lokal overvannsdisponering. Tiltak i Sandnes omfatter stedsbygde og prefabrikkerte regnbed, grønne tak og infiltrasjon gjennom permeable dekker og vegetasjon. Kommunen har også investert betydelige ressurser i biokull.

Sveinung Sviland, som er virksomhetsleder innen bydrift i Sandnes kommune vil dele erfaring fra kommunens anlegg og driften av disse.

Kl. 10.05 – 10.25: Billigere, bedre og bærekraftig, ved Inger Anita Merkesdal, eksempel fra Time kommune

Foranledningen til å lage en naturbasert løsning i Time, var store utfordringer med blant annet risikoen for en 6 – 7 meter dyp grøft i en boliggate med hus og hager på begge sider. Fagjournalist Inger Anita Merkesdal vil beskrive hvordan Tjødnavegen ble oppgradert med regnbed og permeable dekker. Resultatet er penger spart, samtidig som en har oppnådd økt trivsel, trygghet og biodiversitet. Initiativet kom fra en av kommunens egne ansatte.

Kl. 10.25 – 10.35: Spørsmålsrunde og paneldebatt

Kl. 10.35 – 10.50: Beinstrekk 

Perspektiver beskrevet fra forsikrings-siden

Når vi går over fra konvensjonelle til naturbaserte løsninger for overvanndisponering beveger vi oss inn i et til dels ukjent landskap. Men det finnes kunnskap, og vi får innsikt i dette på fagdagen.

Kl. 10.50 – 11.20: Hva, hvordan og hvorfor: Om kommunen og muligheter, ved Mia Ebeltoft.

Naturbaserte løsninger: Hva, hvordan og hvorfor – om kommunen og muligheter.

Med utgangspunkt i årelang erfaring fra juss og forsikring vil Mia Ebeltoft, fra Climate Risk Advisory, beskrive virkemidler kommunene har for å benytte naturbaserte løsninger til overvannsdisponering. Hun var også medlem i utvalget som utarbeidet NOU2015:16 om overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs. Stikkord for foredraget hennes er virkemidler, hindringer og kunnskap.

Ebeltoft vil besvare spørsmål mange sitter med, så som: hva er naturbaserte løsninger, hvordan fungerer de, vil dette verktøyet bli dyrere, kan man regne på det, og hvor starter vi? Hun vil også fortelle om Kunnskapsbanken, som vil gi kommunene et bedre bilde over sårbare områder for skade, slik at kommunene kan planlegge bedre og sikre at investeringer i forebyggingstiltak blir mer treffsikre.

Kl. 11.20 – 11.50: Kunderettet, forebyggende arbeid, ved Simon Andre Olsen

Simon Andre Olsen arbeider blant annet med bygningsforsikring i Gjensidige. På fagdagen vil han fortelle om et fagprosjekt Gjensidige arbeider med, knyttet til bruk av klimamodeller og topografi i skadeforebyggende sammenheng. Målet er å forebygge vannskader ved å kunne snakke til den enkelte forsikringskunde om konkrete farer for vannskade på den konkrete tomten/forsikringsobjektet.

Neste skritt i det forebyggende arbeidet vil være å beskrive løsninger. Da trengs fagfolk med kompetanse innen overvann og naturbaserte løsninger. Olsen vil også beskrive forskjellen på klimaskade og naturskade for oss.

Kl. 11.50 – 12.00: Spørsmålsrunde og paneldebatt

Kl. 12.00 – 13.00: Lunsj (inkludert i deltageravgiften)

Planlegging og gjennomføring

At ting fungerer teoretisk, er langt fra en garanti for suksess. I denne bolken vil to av landets mest erfarne foredragsholdere innen naturbaserte løsninger for overvannsdisponering dele av sine praktiske erfaringer.

Kl. 13.00 – 13.30: Utførelsen og feil som kan unngås, ved Kim Paus

Et viktig suksesskriterium for naturbaserte løsninger for overvannshåndtering er at utfordringer og formål med tiltaket vurderes i en tidlig planleggingsfase. Overvannsvurderinger må følges opp i kommuneplan-bestemmelser og gjennom plan- og byggesaksbehandlingen.

Kim Paus, førsteamanuensis ved NMBU, har en doktorgrad innen vann og avløp, lang fartstid fra praktisk arbeid ved blant annet Asplan Viak og COWI og er en erfaren foredragsholder. Han starter bolken om planleggingen og gjennomføringen. Paus har en helhetlig tilnærming til temaet, er opptatt av å se ting i sammenheng og vil vinkle foredraget sitt mot praktiske eksempler.

Kl. 13.30 – 14.00: Praktiske eksempler på tiltak som virker og ikke virket og hvorfor, ved Bent Braskerud

Han bygget det første regnbedet i Norge, han anla landets første grønne forsøkstak og har arbeidet med temaet overvann og urban hydrologi siden 2006. Bent Braskerud arbeider i Oslo kommune, hvor hans faglige plan er å gjøre byen «Blå grønn og vakker i solskinn, og trygg når det bøtter ned.»

Braskerud har en del erfaring fra tiltak for lokal overvannsdisponering – på godt og vondt. Disse vil han dele med oss, slik at vi kan lære av andres feil.

Kl. 14.00 – 14.10: Spørsmålsrunde og paneldebatt

Kl. 14.10 – 14.25: Beinstrekk

Kompetansen

For få år siden var overvannshåndtering VA-ingeniørenes og rørleggernes fagfelt. Når vann skal sirkulærdisponeres gjennom naturbaserte tiltak, og vi samtidig må etablere trygge flomveier for hittil ukjente nedbørsmengder, trengs ny tverrfaglig kompetanse innen planlegging, utforming og drift.

Kl. 14.25 – 14.30: Innledning til temaet via bilde-eksempler, ved Inger Anita Merkesdal

Kl. 14.30 – 14.45: Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs ved Magnus Nyheim

Som den første skolen i landet tilbyr Norges grønne fagskole – Vea, et tverrfaglig studium innen sirkulærdisponering av vann. Faglærer Magnus Nyheim vil beskrive fordelene ved at tre bransjer, anleggsgartnere, rørleggere og maskinførere, deltar i samme klasse og hva studentene kan bidra med etter gjennomført studium. Stikkord er helhetlig tilnærming til overvannsdisponering og driftssikre, bærekraftige løsninger.

Kl. 14.45 – 15.00: Fagkunnskapen om løsninger ved Mari Myrene

FAGUS bidrar til at aktører som arbeider med uterom og utemiljøer finner gode løsninger ved planlegging, opparbeiding, drift og forvaltning. Nettopp disse faktorene er forutsetninger for funksjonelle og trygge naturbaserte løsninger for overvannsdisponering.

I alt for mange år har temaet innen overvannshåndtering vært vann som et problem. Vann er forutsetningen for alt liv og en ressurs vi må ta vare på, samtidig som vi forebygger skader. Dette er mulig, men vi trenger kunnskap. Derfor avslutter Mari Myrene fagdagen. Hun er daglig leder i FAGUS og skal belyse kompetansen som finnes blant rådgiverne i FAGUS knyttet til temaet overvann og naturbaserte løsninger. Stikkord er infiltrasjon og bruk av vann i utemiljøet.

Kl. 15.00 – 15.30 Spørsmålsrunde og paneldebatt, oppsummering og avslutning.

 

 

FAGUS vinterkonferanse 01.02- digitalt arrangement med tema fremmede arter

FAGUS vinterkonferanse 1.februar 2022

Fremmede arter har i økende grad kommet i fokus som en av truslene mot det biologiske mangfoldet, men de kan også innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader.
Som et ledd i en kunnskapsbasert forvaltning av fremmede arter har regjeringen bestemt at Norge skal ha økologiske risikovurderinger av fremmede arter, og at disse skal oppdateres med jevne mellomrom, siste oppdatering var i 2018.

Det er Artsdatabanken som har ansvaret for å organisere disse risikovurderingene, som gjennomføres av spesielt oppnevnte ekspertpaneler.

Hvordan skal grøntanleggsbransjen forholde seg til fremmedartslista og økologisk risikovurdering?

Påmelding: Påmelding – FAGUS

Sted: Digitalarrangement, med mulighet for å se opptaket via vimeo i ettertid

FAGUS_Vinterkonferanse_Program

Kanadagullris

 

Korrekt utførelse er godt håndverk, se vårt nye FAGUS fakta om brosteinlegging

BOASSON AS

For alle de seriøse bedriftene, små og store kommuner og alle utførende av anleggsgartnerfaget er god håndverksmessig utførelse essensielt. Det å ta vare på og videreutvikle faget, gode teknikker og overførselen av erfaring har vært og er en bærebjelke i faget.

Ulike belegningsarbeider er et vesentlig arbeidsområde i ANLEGGSGARTNERFAGET. Det gjelder også BROLEGGING med setting av smågatestein i buemønster. Vårt fag har ansvar for god og riktig håndverksmessig utførelse. «Derfor har jeg tatt initiativ til veiledning som beskriver hvordan setting av brostein/gatestein i buemønster tradisjonelt er blitt utført», sier nestor i anleggsgartnerfaget, Knut A Thorvaldsen. Sammen med anleggsgartner og LARK-student, Astrid Steine Børve – Svein Boasson AS, har de skrevet og illustrert dette kunnskapsbladet.

Pyntegrønt & kvalitetstrær til jul

Norske varer gir mindre risiko for spredning av uønskede organismer , bidrar til norske arbeidsplasser- og er et bærekraftig valg.

Før juletreet, pyntegrønt og julestjernene tas inn i stua har de i lang tid vært matfat og levested for andre organismer, og de følger ofte med på lasset når du tar med plantene hjem. De fleste er mikroskopiske, og sees kun hvis du leter med lykt og lupe. Men de finnes ofte i store mengder, spesielt hvis plantene er litt puslete, og det tidligere ikke er iverksatt tiltak mot de uønskede organismene. Virus, bakterier og sopp kan vokse i og på plantene, eller bladlus, midd og trips kan suge plantesaft fra barnålene og bladene.  Her kan du lese om hva du kan finne i treet du kjøper , edelgranlus er et eksempel på hva som kan følge med juletreet når du setter det i stua før jul.

Norsk Juletreforening estimerer at at det selges rundt 1,4 millioner juletrær. Vi i Norge produserer ikke nok til å dekke denne etterspørselen. Importen var i 2019 ifølge SSB 208 225 juletrær, dette er det laveste importtallet som er registrert noen gang. De fleste importerte trærne kommer fra Dannmark. Det anslås at omlag 350 000 husstander har plasttre.

Juletrearter

Tidligere ble alle juletrærne hentet i skogen, men i dag kommer en økende andel av juletrærne fra egne dyrkingsfelt. Det gjør det lettere å stelle trærne i de 7-10 årene de står og vokser til ferdige juletrær opplyser foreningen » Norske Juletre»

En undersøkelse foretatt av Norsk Gallup Institutt A/S i 1998 viser at hele 64 % av Norges befolkning foretrekker vanlig gran som juletre, mens 10 % bruker edelgran. 8 % sverger til furu, mens 8 % kan variere sitt treslagsvalg. Av de siste 10 % velger noen et juletre i plast, mens andre ikke har juletre i det hele tatt på grunn av at de er bortreist eller at de ikke feirer jul.

Ulike juletrearter er fjelledelgran, nordmannsedelgran, vanlig gran, furu, serbergran og engelskmannsgran.

Tall fra 2015 i en konferansebok produsert av NIBIO sier at det produseres 1.100.000 trær i Norge.  20 % av husstandene benytter plasttre.

Et naturlig tre er nedbrytbart og et produkt som kan resirkuleres enkelt ved kompostering- de fleste ønsker å benytte naturtre sier Norsk Gallup