Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har blitt transformert fra en grå tofelts vei med ensidig fortau, til en firefelts, grønn allégate med gang- sykkelfelt på begge sider. Alt overvann i prosjektet behandles lokalt i rabatter og regnbed mellom gang– og kjørearealene.

Gata fremstår nå som grønn og frodig. En viktig intensjon med beplantningen var å skape variasjon og opplevelse langs gateløpet. Det ble derfor benyttet 13 ulike trearter i tillegg til et rikt antall staudesorter i bed og regnbed, til sammen mer enn 45 arter. Trærne er plantet i stramme rekker i siderabattene, mens det i midtrabatten er plantet grupper som en mykere kontrast. For å unngå opphold i trerekkene, er det benyttet trær med stammehøyde 2,70 i kryssområder hvor det er krav til sikt. Den varierte vegetasjonen bidrar til at gata framstår med sekvenser med ulik karakter som dessuten forandrer seg med årstidene.

Alt overvann fra asfaltarealer ledes til siderabattene og behandles lokalt der. Prosjektet er det første veganlegget i Norge der man benytter lokal overvannshåndtering som eneste system for å håndtere overvann. Løsningen var et resultat av at prosjektet måtte spare penger, samtidig som man så at det kunne gi en estetisk og opplevelsesmessig gevinst og en bedre klimatilpasning. Prosjektet sparte totalt mellom 15 og 20 millioner NOK på å bygge overvannsystemet åpent framfor lukket.

 I samarbeid med Ulefoss Jærnverk, utviklet prosjektet et kjeftsluk som leder vannet gjennom kantsteinslinja og inn i siderabattene. Det er etablert 9 regnbed langs gata, og det er plantet til sammen ca 10.000 stauder. Prosjektet tester ut ulike jordblandinger og staudetyper til bruk i regnbed. Siden det er lite erfaring med regnbed langs veg i Norge, er det knyttet et FoU-prosjekt og en doktorgrad til prosjektet. 

Kirstine Laukli hos SVV kan fortelle at det til tross for en årsdøgntrafikk på 25.000 kjøretøy, er observert en stor økning i antall myke trafikanter langs gata.

Selve prosjektet ble ferdigstilt i 2018, byggeperioden foregikk fra 2015-2018. Det er Statens Vegvesen som på vegne av Buskerud Fylkeskommune som har prosjektert og bygget prosjektet.

Ansvarlige landksapsarkitekter har vært Kirstine Laukli fra Statens Vegvesen, og Line Beate Løvlien fra Norconsult AS.

Anleggsgartnere på prosjektet har vært Isachsen Anlegg AS ( Bygging) og Håkonsen og Sukke ( Vedlikehold).

 

Restaurering av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell startet i 1999, da Stortinget vedtok å legge ned skytefeltet og ga Forsvarsbygg i oppdrag å gjennomføre Norgeshistoriens største restaureringsprosjekt. Stortinget ønsket; en betydelig naturverngevinst, framtidig vern, tilbakeføring til sivil bruk, tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand og bygge kunnskap med overføringsverdi.

NINA ble tidlig med som faglig rådgiver i prosjektet på tema naturrestaurering og gjenvekst etter naturinngrep. Forskerne har også jobbet med planleggingen og gjennomføringen av restaureringstiltakene. NINA har evaluert og dokumentert resultatene i flere vitenskapelige publikasjoner, og resultatene viser blant annet hvor mye CO2 vi faktisk kan spare på å restaurere ulike typer natur!

 

 

FAGUS har en egen rådgiver på fagområdet naturresteurering, Astrid Skrindo fra NINA, les mer her

 

Trestykker er trekonstruksjoner som er ment for å stå i et begrenset tidsrom, gjerne opp til maksimalt to-tre år. Dette ga oss muligheten til å skape et nytt tilskudd til stedet, hvor vi kan utforske hva som kan fungere i offentlige rom eller ikke. Midlertidige konstruksjoner kan være med på å øke aktivitet, interesse og bruk av byrom ved at det skaper et nytt friskt pust til uterommet. Nye impulser i nærområdet kan fremskynde bruken av våre parker eller offentlige rom, så vi håper vår konstruksjon bidrar til akkurat dette. uttaler Veslemøy Vårlid som er markedsføringsansvarlig for Trestykker.

Trestykker er en studentdrevet organisasjon hvor landets fire arkitektskoler: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Bergen Arkitekt Skole (BAS), Master i Arkitektur ved NTNU og Landskapsarkitekter fra NMBU jobber sammen for å bygge en trekonstruksjon. Prosjektet løper fra prosjekteringsfase og helt frem til ferdigstilling av trekonstruksjon.

Siden 2011 har prosjektet vært gjennomført ni ganger med stor nasjonal og internasjonal interesse. Organisasjonen er uavhengig og er en årlig rullering mellom skolene som gir en ny lokalisering for hvert prosjekt. I år er det vi fra NMBU som arrangerer og vi har fått med oss 21 deltakere fra de ulike arkitektskolene.

Trestykker ønsket å skape et nytt tilskudd til plassen som kunne aktivisere til større og ny bruk – for å møte flere brukergrupper. Vi ønsket dermed å skape noe funksjonelt, fremfor noe arkitektonisk. Dermed ble vår konstruksjon satt sammen av ulike moduler som bestod av benker, bord, plantekasser og gulv. Ved sammensetningen ønsket vi å skape et bredt spekter av bruk og sittemuligheter. Vi fikk gleden av å se at vår konstruksjon ble tatt i bruk som klatrestativ og lek på konstruksjonen mens de resterende  familiemedlemmene gjerne satt på konstruksjonen og spiste ved et av bordene. Andre så vi tok i bruk konstruksjonen også på egenhånd eller ved å spise lunsjen sammen meg kollegaer. Det var akkurat slik bruk vi ønsket å fremskynde på plassen.

Ved å bygge noe midlertidig i et etablert anlegg skaptes det rammer for utformingen, hvor vi hadde klare geometriske former vi måtte ta stilling til. Samtidig ga det midlertidige tidsrommet oss rom for utforskning rundt hva som kan fungere i en park hvor ulike brukergruppen skal sjongleres. Vi ville konstruere en trekonstruksjon som kunne fungere både på dagtid og nattestid, og på tvers av ulike brukergrupper svarer Veslemøy Vårlid på spørsmålet om hvordan det å skape noe i et etablert anlegg gir helt egne utfordringer.

Den sentrale sirkulære plassen i parken domineres av asfalt, som har skapt et monotont uttrykk. Vi var veldig glade for at vi gjennom Moelven fikk bruke treverk som materiale og sedummatter fra Bergknapp, som ga oss muligheten til å bryte opp denne ensformige flaten.   I tillegg måtte vi forholde oss til formspråket på plassen da Vaterlandsparken ga oss rammer i form av en sirkulær form og kantete elementer på plassen. For å møte dette skapte vi et buktende «trelandskap» som forholdt seg til elementene som var der på plassen fra før, men med 60 graders vinkel på alle moduler for å mykne opp det sterke geometriske formspråket. Oppmykningen av de harde elementene som asfaltplassen og steinamfiet ble også gjort ved at vi trakk våre linjer i tre opp i amfiet, og på den måten skapte et fint utsiktspunkt over parken uttaler Vårlid som er svært fornøyd med årets prosjekt i Bydel Gamle Oslo.

Årets plassering vil bli i Vaterlandsparken i Oslo. Dette er et spennende, men belastet område. Parken domineres av rusmisbrukere og har et stort behov for et tilskudd av andre impulser for å møte den resterende befolkningen i området. Vårt ønske med konstruksjonen er å gi mulighet for at beboerne i området skal kunne få ta mer del i denne grønne lungen, som er et fåtall av i området – uten å skyve vekk de som oppholder seg i parken i dag. Vi har dermed prosjektert en konstruksjon som skal tilrettelegge for at flere forskjellige brukergrupper skal kunne oppholde seg på området samtidig pga. ulik soneinndeling. Denne soneinndelingen, der en kan være sammen, men likevel ha avstand til hverandre skal også gjenspeile tiden vi er inne i med korona, hvor konseptet vårt er «Avstand». Vårt ønske har også vært å ikke skape noe som skulle oppleves arkitektonisk fremmende for brukerne på i området, men passe til de to verdenene som utspiller seg på dagtid og nattestid.

I år har konstruksjonen få en mer grønn karakter, hvor halvparten av deltakerne har landskapsarkitektur fra NMBU som profesjon. Trekonstruksjonen vi skal reise skal dermed inneholde også grønne elementer, som skiller seg fra tidligere år.

Årlig oppsummerer Mattilsynet tilstanden for norsk plantehelse og norske såvarer. Sammenlikner vi oss med andre europeiske land er plantehelsen god, den vurderes utifra fravær av planteskadegjørere som virus, bakterier, insekter, midd, sopp og nematoder. Målet er at nye skadegjørere ikke skal etablere seg  og at allerede etablerte skadegjørere ikke skal spre seg.  Selvom plantehelsen vurderes som god er mattilsynet bekymret da det til tross for strengt regelverk introduseres nye planteskadegjørere hvert år. Den totale planteimporten øker, og det er et stort press på å få varene ut i omsetning raskt. Aktørene i bransjen trenger mer kunnskap om plantehelserisiko og om importkravene de har ansvar for å etterleve i praksis.

God plantehelse i norske hager, parker, grøntområder og landbruk begynner med friskt plantemateriale. Friskt frø, friske settepoteter og friske småplanter produseres og leveres av sentrale leverandører.

Markeringer av Plantehelseåret i Norge 1. september er åpen for strømming, påmelding & program her

I Norge er det Mattilsynet som utformer plantehelseregelverket under Matloven. Regelverket skal beskytte norsk planteproduksjon mot angrep av farlige skadegjørere.  Mattilsynet fører også tilsyn med alle som produserer,importerer og omsetter planteprodukter. Virksomhetene skal selv ha kontroll med at varene er friske og fri for sjukdommer og skadedeyr, og ikke har med uønskede ugras. NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, har en egen  divisjon for plantehelse. NIBIO har ansvar for å identifisere alle planteskadegjørere, både skadedyr, sjukdommer og ugras, og utfører slike analyser for Mattilsynet, skog-, jord- og hagebruksnæringa, planteimportører og hageeiere.

Mattilsynet fører tilsyn med alle som produserer, importerer og omsetter planteprodukter, og det er virksomhetene selv som må ha kontroll med at plantene er friske, fri for sykdommer og skadedyr og ikke har med uønsket ugress.

Les mer om plantehelseåret i relaterte lenker som følger artikkelen, benytt plantevernleksikonet og benytt FAGUS rådgivning og våre rådgivere på fremmede arter, skadegjørere, sykdommer og ugress.

Hjelp til med den viktige jobben å beskytte plantenes helse, bidra til å spre kunnskap om plantehelse- slik at den gode plantehelsestatusen i Norge opprettholdes !

Kommuneplanen
-hvem, hva og hvor ?
Kommuneplanen er et begrep som dukker opp i mange sammenhenger, men hva er egentlig kommuneplanen og hvordan kan den brukes for å få flere og bedre grøntanlegg i våre utemiljø?

Kommuneplanen er kommunens overordnede helhetlige styringsverktøy. Planen utarbeides for 12 år av gangen og revideres hvert fjerde år. Planverket skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser.

Kommuneplanen er delt i to hoveddeler, en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen setter de langsiktige målene for samfunnsutviklingen, den legger føringer for hvordan kommunen skal utvikle sine tjenester og løse sine oppgaver. Samfunnsdelen legger dermed et strategisk grunnlag for veien videre. Arealdelen tar for seg arealutviklingen, vekst og vern. Hvor skal det bygges, og hvor skal det vernes. Arealdelen er konkret og juridisk bindende.

Arbeidet med kommuneplanen er basert på mange medvirkningsprosesser.

FNs bærekraftsmål har vært mye debattert i forbindelse med kommunedelplaner rundt i Norge, årsaken er at FN sine bæreraftsmål er vedtatt av mange til å stå som et overordnet rammeverk.

Kommunedelplanen er en plan som påvirker samfunnsutviklingen, tjenestene til innbyggerne, frivilligheten, næringslivet – ja en kommundelplan griper inn i hverdagen for alle innbyggere. Hvem sørger for at de grønne verdiene synliggjøres i disse prosessene ?

I dagens samfunn er vi avhengig av at flere snakker sammen slik at avveiningen mellom hvilke areal som må gi tapt for samfunnsmessige formål, og hvilke områder som må bevares er godt gjennomtenkt.
Naturinngrep og nedbygging av areal er den største trusselen mot biologisk mangfold,  i tillegg er det godt dokumentert at inngrep fører til utslipp av karbon som er bundet i skogsjord, myr  og vegetasjon. Unødige naturinngrep er ikke bra for klimaet, men et moderne samfunn er avhengig av infrastruktur, strøm og hus.  Målet er å redusere tap av naturverdier, og for å få dette til er arealplanen rundt i kommunene avgjørende !

Hvordan ønsker vi at våre arealer skal benyttes frem i tid ?

 

«Vi søker etter en engasjert, dyktig og serviceinnstilt daglig leder som kan ivareta daglig ledelse av organisasjonen, iverksette landsmøtets og styrets oppgaver, kommunisere og formidle BPI sine viktigste budskap, følge opp og videreutvikle organisasjonens kursportefølje, og være i utstrakt kontakt med våre medlemmer.», se full utlysning her: https://www.finn.no/job/management/ad.html?finnkode=184012394

Som ny DL i BPI vil du være viktig for oss i FAGUS, vi samarbeider tett med våre stifterorganisasjoner ! Hjelp oss å finne gode kandidater, tips kandidater i ditt nettverk.
Søknadsfrist : 20 august 2020

Som FAGUS-abonnent har du tilgang på bred og høy faglig kompetanse innen plantevalg og skjøtsel. Enten du har spørsmål om valg eller skjøtsel av gressarealer, trær, busker, klatreplanter, stauder eller sommerblomster. Om du har spesifikke spørsmål om norske naturplanter, planter til kulturlandskap, allergivennlige planter, planter i kystklima, i sansehager eller plantevalg i Nord-Norge. Eller om du ønsker hjelp til de estetiske valgene, så finnes det en FAGUS-rådgiver du kan spørre.

Eksempler på problemstillinger rådgiverne har svart på de siste månedene: 

• Innspill til frøblanding og jordblanding til blomstereng
• Tiltak mot sopp i plen, og hvorvidt det er grunnlag for reklamasjon
• Vanningsbehov i plantekasser, og valg av arter i forbindelse med det
• Råd til tiltak for bevaring av almetrær
• Hva kan være årsaken til at stauder har gått ut?
• Hvilke trær tåler sjøsprøyt godt?
• Hva er en god frøsammensetning til sportsplen?
• Fungerer vårt utvalg av stauder? Er noen av de uheldig agressive? Dekker de godt? Hvor mange av samme art før stå sammen? Bør vi legge inn flere markdekkere?

FAGUS-rådgivere som kan hjelpe deg: 

Frida Helland – Plantevalg for kystklima

Kristian Nyvoll – Plantevalg for Nord-Norge

Kristin Moldestad – Trær – Valg etablering og skjøtsel

Tom Egeberg Hvaal  – Sommerblomster – Valg, etablering og skjøtsel

Ole Lima – Stauder – Valg, etablering og skjøtsel

Nils Skaarer – Sansehager og Norske naturplanter – Valg etablering og skjøtsel

Peter Boström – Plantevalg – Estetikk og funksjon

Inger Hilmersen – Busker og klatreplanter – Valg, etablering og skjøtsel

Agnar Kvalbein – Gressarealer

Hallvard Ramfjord – plantevalg og allergier

Tanaquil Enzensberger – Kulturlandskap – Skjøtsel og restaurering

 

Lederskifte i FAGUS, park & anlegg ved Ole Billing Hansen møtte de to for en FAGUS prat, du kan lese artikkelen her. Oppslag_40_41

Her kan du lese nyhetssaken fra årsmøte i FAGUS 2020: https://fagus.no/fagus-arsmote-2020-er-gjennomfort/

Vann er en verdifull ressurs. Klimaet blir villere og våtere, og utvikling av utemiljø må gjøres i lys av klimaendringene.
Les fullstendig program&invitasjon !

FAGUS inviterer til to dagers nettverkstreff i Trondheim med Lokal Overvanns Disponering (LOD) på agendaen. Vi får besøk av Göteborgprosjektet «Rain Göteborg» som arbeider frem mot 400- års jubileum av byen ved å komme nærmere vann som element.

1.oktober har vi hovedfokus på bekkeåpninger og infiltrasjon, og vi skal på befaring til Sveberg, SINTEF sitt forsøksfelt , under befaringen skal vi også besøke 3 utvalgte prosjekter som berører LOD temaet i Trondheim. De tre anleggene vi skal se nærmere på er Risvollan, Steindalsbekken og Lade skole.

2.oktober er hovedfokus tak og regnbed, og før vi skal ut og se Trondheim Torg, hagene på St. Olavs og Ihlabekken blir det innføring i norsk standard for blågrønn faktor som er et nytt verktøy fra Standard Norge. Deltakerne skal få kjennskap til spennende pilotprosjekter og gode eksempler, før vi avslutter med kunnskap rundt husets femte fasade. Å utnytte takarealet er smart når det blir trangere om plassen. Samfunnsutviklingen krever større utnyttelse av takarealet fremover, og kunnskapen om hvordan arealet kan utnyttes må være på plass ute hos planleggere, eiere og byggherrer.

Sammen med FAGUS samarbeidspartnere, og utstillere ønsker vi velkommen til STORT nettverkstreff i Trondheim.

PÅMELDING

Kostnadseffektive, flotte anlegg krever mindre ressurser å holde pene enn tilsvarende anlegg hvor rasjonell skjøtsel ikke er vektlagt i planleggingen . Rett vekst på rett sted er en forutsetning for et godt anlegg.
I denne artikkelen gir Jorun Hovind eksempler på hva som bør vektlegges for at anleggene kan framstå i henhold til intensjonen når ressursene til skjøtsel er innen normale offentlige budsjetter. 

Tekst og foto: Dosent Jorun Hovind, Institutt for landskapsarkitektur, NMBU
Artikkelen trykt i park & anlegg 4/2020 vakker,kostnadseffektiv og klimavennlig skjøtsel

Rett vekst på rett sted Grunnkunnskapen i faget står ved lag. En forutsetning for at plantene skal bli frodige, trives og levere blomstring, størrelse og høstfarger som beskrevet, er at de er tilpasset vokseforholdene på stedet. Riktig plantevalg med hensyn til sol eller skygge, skrinn eller fet jord, vind- og nedbørforhold, sommer- og vintertemperatur er avgjørende for at plantene skal trives.

Størrelse og vokseform i forhold til disponibel plass er av stor betydning for hvor stor innsats som må til for å holde beplantningen pen. Blir det for eksempel plantet vanlig syrin foran vinduer som er halvannen meter over bakken, må syrinen på et tidspunkt skjæres tilbake, dersom det skal være utsikt over buskene fra vinduet. Beskjæring gir ny tilvekst og vil snart kreve ny tilbakeskjæring, noe som ikke ville vært nødvendig dersom det hadde vært valgt et planteslag som utvokst var tilpasset vindushøyden. Tilsvarende er det når det plantes trær for nært inntil bygg. Trær og busker som må «temmes» fordi de blir større enn forholdene tillater, vil heller ikke fylle intensjonen, da de ved beskjæring får et annet uttrykk enn om de kunne vokse naturlig.

Dette er annen del av et innlegg Jorun Hovind holdt under nettverkssamlingen til FAGUS på Mysen 24. januar. Del 1 om skjøtsel av grasarealer sto i park & anlegg 2/2020. klimavennlig og kostnadseffektiv skjøtsel av gressarealer_Hovind_park&anlegg2020

Mine to artikler i park & anlegg er basert på erfaringer ved arbeid i grøntanleggssektoren i over 30 år etter endt utdannelse innen grøntanlegg ved universitetet på Ås. Gjennom disse årene har jeg høstet erfaringer først og fremst innen bruk av ulike planteslag og hvordan plantene utvikler seg i ulike typer anlegg. Jeg har jobbet med forvaltning, produksjon av trær og busker, samt salg til både privat- og anleggsmarkedet. Videre har jeg mange års erfaring fra «plantejakt» etter egnede planteslag til ulike norsk forhold, som daglig leder av E-plant Norge og prosjektleder for «Planter for norsk klima», med Treforsøksparken NBMU som den største satsingen.

Kanskje den viktigste kunnskapen har jeg fått fra andre. Jeg har vært heldig og lært av så utrolig mange interesserte og flinke fagfolk der ute: I planteskolene og anleggsgartnerbedriftene, Statens vegvesen, kommuner, botaniske hager og arboreter, forskermiljøene i Norge, Sverige og Danmark, FAGUS, kollegaer ved norske universiteter, for å nevne noen. I mange år lærte jeg mye ved å delta i bransjeforeninger og på seminarer. For meg har det vært avgjørende med et bredt nettverk sier Jorun Hovind som nå arbeider som dosent på NMBU.

Vedlikehold av grøntanlegg er et fagområde vi i FAGUS får mange henvendelser på, det gir mening- da det er en stor utgiftspost. Å ta vedlikeholdet med i planleggingen av et anlegg sikrer et godt sluttprodukt !