Våren er tiden da alt begynner på nytt, og vi i FAGUS har laget to spennende lunsjwebinar 26 og 27 mai kl 11-12, med påmelding her: Påmelding – FAGUS

Onsdag 26 mai skal Astrid Skrindo prate om naturrestaurering , og 27 mai skal Wenche Dramstad prate om hvordan vi kan tenke som et insekt og tilrettelegge for våre viktige medborgere. Både Skrindo og Dramstad er rådgivere i FAGUS rådgivning Våre rådgivere – FAGUS

Håper vi sees til digitallunsj med faglig påfyll!

Fotosyntesen er nå i full gang. Energi fra sollyset fanges opp av klorofyllet i bladene på trær og planter. Karbondioksid og vann omdannes til oksygen og biomasse.

Blant de første treslagene som blomstrer om våren er hassel, or og selje. Deretter spretter bjørkeløvet- og flere andre arter. De første blomstrende trærne er særlig viktige for pollinerende insekter og biologisk mangfold.

For å bryte vinterhvilen hos trærne må knoppene først utsettes for dager eller måneder med lav temperatur. Dette kan gjerne være temperaturer fra 0 til 8 grader. Frost er egentlig ikke nødvendig. For de fleste trær og busker er det en bestemt daglengde som gir signal om at det skal lages vinterknopper og veksten skal avsluttes på høsten. På samme måte brytes hvilen når våren setter inn. Når temperatur, lys og fuktighet er gunstige, vil knoppene bryte.

Trærne har flere måter å kontrollere når de skal la knoppene bryte, vekstsignaler, varmesum og temperatur er noen av metodene de bruker. Lange dager, som etterfølger en periode med lave temperaturer, gir signal om at en ny vekstsesong kan starte. For de artene som blomstrer tidligst om våren vil blomsterknoppene starte å vokse ved lavere temperatur enn de knoppene som inneholder bladanleggene. Svartor og gråor er, sammen med hassel, eksempler på treslag som blomstrer på bar kvist om våren. Gråor kommer gjerne først, deretter svartor og hassel. Blomstene hos hassel er ved første øyekast ikke så iøynefallende. Men ser man godt etter, har greinene bittesmå,  lilla hunnblomster, som stikker opp fra bar kvist om våren.

De små seljeblomstene som også dukker opp tidlig er viktig for insektmangfoldet, med god nektar til sommerfugler, humler og bier.  Blomsterknoppene  kaller vi for » gåsunger» , blomstene til hanntrærne lyser i gult langs åker og vei når våren er på vei.

Løkblomster kan brukes i plen eller i bed. Løkblomster som snøklokke, krokus, Scilla, snøstjerne , påskelililke, pinselilje, tulipan og flere til !

Har du løk i plenen er det fordel av den blomstrer tidlig slik at nedvisningen er ferdig plenen må klippes. Løk gir mange  muligheter i bed og krukker- og er viktig pollenkilde tidlig på våren.

I FAGUS har vi fått en ny rådgiver på sommerblomster og løk,  bruk av løk gir farge, variasjon og liv til insektene- les mer om våre rådgivere her: Våre rådgivere – FAGUS

Tema  på vårt lunsjwebinar 26.mai : Naturrestaurering – innføring, eksempler og litt om FAGUS-spørsmål.

Påmelding til lunsjwebinaret finner du her:  Påmelding – FAGUS

Mer om Naturresteurering:

2021-2030 er utpekt til FNs tiår for restaurering av natur. I NINA har vi i en årrekke jobbet med forskning på naturrestaurering både til vanns og til lands.

Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt. Å restaurere natur betyr å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Også avbøtende tiltak som forebygger eller hindrer tap av naturverdier kan inngå i restaurering.

Naturinngrep og ødeleggelse av habitater er den største trusselen mot naturmangfoldet, men likevel fortsetter nedbygging og tap av natur over hele verden, også i Norge. Naturrestaurering er helt nødvendig for å bremse, stoppe og aller helst snu den negative trenden med tap av natur. Dette har også Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (ICCP) slått fast i sine globale kunnskapsrapporter. Derfor har FN vedtatt at 2021-2030 skal være det internasjonale restaureringstiåret.

Program i vår kalender: https://fagus.no/kalender/

Meld deg på her: https://fagus.no/kurspamelding/

15 april kl 09-10, oppdatering om fremmede arter

16 april kl 09-1130 – webinar om jord og masser

OMBRUK er tema for fagdagen til NLA 29.april, FAGUS deltar og det er medlemsrabatt for FAGUS og medlemmer i de tilsluttede organisasjoner og for abonnenter på rådgivningstjenesten

Ombruk defineres som […] at ting som er blitt overflødige, umoderne eller unødvendige brukes på nytt eller omformes i stedet for å kastes. Ofte tenker vi på da på gjenbruk av materiale, som kan bidra til å bevare historiske spor og identitet, og ikke minst bidra til å redusere avfall, nyproduksjon og unødvendig transport.

For landskapsarkitekten handler ombruk ikke bare om byggematerialer, men også om arealer, steder og tidshorisont. I en tid der arealene er under stort press, både i naturen, på bygda og i storbyen, er det viktig for oss landskapsarkitekter å tenke ombruk i flere nivåer og på varighet i det vi planlegger. Det er viktig at vi hever stemmen i kampen om arealene.

Fagdagen i Trondheim skal handle om ombruk – både det globale perspektivet og hvilken rolle landskapsarkitekten bør ta, helt ned til prosessen rundt gjenbruk av store trær. Vi får et innblikk i Riksantikvarens bystrategi på ombruk, blir mer bevisst på hvordan vi kan velge tiltak som gagner miljøet i prosjekt og får presentert arbeidet rundt rehabilitering av Trondheims viktigste møteplass, Trondheim Torg. I tillegg kommer fjorårets vinner av Landskapsarkitekturprisen, Gatenormal for Oslo, til bartebyen. Vel møtt til en dag med faglig påfyll hvor ombruk i landskapsarkitekturen settes på agendaen.

Påmelding : https://www.deltager.no/event/ombruk_29042022#initP

Program: 07 Invitasjon E-post

Fremtiden til byer og tettsteder er ikke risset i stein. Utviklingen avhenger om vi tør å ta valgene som kreves. Det vil være ulike meninger om stedenes utvikling, maktkamp mellom  interesser, prioriteringer, beslutninger  som fattes som sammen former våre offentlige uterom og utemiljø.

Det er å håpe at utemiljø etter COVID vil fortsette å  verdisettes utifra hva miljøene bidrar med til sosialisering, rekreasjon,  aktiviteter, og mer til.

Denne artikkelen hevder at når vi ser utviklingen rundt i verden, og vi ser utviklingen i bruken av disse områdene, ja det gir kraft i at perioden som kommer blir viktig for å bruke erfaringene fra pandemien inn i planleggingen av våre nye utemiljø  i tiden som kommer.

Vi sier som Winston Churchill: » never waste a good crises», ikke  sløs bort en god krise- » grønn likestilling» for alle innbyggere gir god livskvalitet og har stor verdi for oss som samfunn !