I år inviterer Institutt for landskapsarkitektur dere som jobber i grøntanleggssektorene til å foreslå tema. Det gir en mulighet til å finne ut mer om problemstillinger dere møter i hverdagen.

1. Har du en problemstilling som du ønsker belyst i en gradsoppgave ved NMBU?

 

Hver vår velger landskapsarkitekt- og landskapsingeniørstudenter tema for neste års gradsoppgave. Valg vår 2021 innebærer at oppgaven skrives våren 2022, leveres 15. mai og forsvares muntlig på gradsdagen rundt 20. juni 2022.

Landskapsarkitektstudentene skriver masteroppgave, 30 studiepoeng og landskapsingeniørstudentene bacheloroppgave, 15 studiepoeng. Hvert studiepoeng innebærer ca 25 timer arbeid.

 

Aktuelle tema for gradsoppgavene samles i en temakatalog. Mange studenter bruker denne temakatalogen for å finne problemstillingen de ønsker å skrive om.

 

I år inviterer Institutt for landskapsarkitektur dere som jobber i grøntanleggssektorene til å foreslå tema. Det gir en mulighet til å finne ut mer om problemstillinger dere møter i hverdagen.

For problemstillinger som velges vil bedriften/organisasjonen inviteres til gradsdagen og vil få tilgang til oppgaven digitalt når oppgaven er bedømt bestått og klagefrist med eventuell klagebehandling er avsluttet.

 

Hvordan melde inn tema til gradsoppgave?

Bruk vedlagte skjema for ditt (dine) temaforslag.

Utfylt skjema sendes jorun.hovind@nmbu.no

Du kan henvende deg til samme mailadresse om du har spørsmål.

Frist: 1. mars 2021

Og så er det bare å håpe at en eller flere studenter blir inspirert til å velge dette temaet for sin gradsoppgave.

 

1. Bacheloroppgave i bedrift/organisasjon

En annen mulighet er at Landskapsingeniørstudenter kan inngå avtale med bedrift/organisasjon om bacheloroppgaven.

Se vedlagte «Bachelor i bedrift – avtalemal».

Interesse for å inngå avtale og forslag til problemstilling sendes kristin.berg0@nmbu.no

Du kan henvende deg til samme mailadresse om du har spørsmål.

Frist: 1. mars 2021

 

For problemstillinger som velges vil bedriften/organisasjonen inviteres til gradsdagen og vil få tilgang til oppgaven digitalt når oppgaven er bedømt bestått og klagefrist med eventuell klagebehandling er avsluttet.

 

 

 

 

 

 

Det kommer forespørsler etter planter som er flerårige og som vokser vilt i Norge, det er disse staudene som omtales som « villstauder». Disse artene er ikke i produksjon ute i Norske planteskoler i dag, men produseres på bestilling. BREEAM-NOR er en miljøsertifiseringsordning for bygg hvor bruk av planter som vokser naturlig i regionen foretrekkes, mer bruk av sertifiseringsordningen gir økt etterspørsel etter «villstauder», og for å møte denne etterspørselen har staudegruppa i NGF satt i gang et prosjekt for å samle plantemateriale til produksjon av denne type arter.

Prosjekt Villstaude er et skritt på veien for å møte den økende etterspørselen etter planter hentet fra norsk natur uttaler staudegruppa i Norsk Gartnerforbund.

Sakset fra park&anlegg:
I 2020 fikk Staudegruppa i Norsk Gartnerforbund tildelt midler fra Miljødirektoratet til et prosjekt for innsamling av plantemateriale og etablering av morplantefelt for stauder hentet fra norsk natur. Prosjektet har navnet Villstaude. Mål med prosjektet er å samle inn et basis-sortiment fra forskjellige deler av landet. Planteslagene vil bli tilbudt for kontraktdyrking fra sesongen 2021.

Tildelingen kom seint, og sesongen 2020 var travel. Prosjektet klarte likevel å samle inn mye av det materialet man hadde mål om, og innsamlingen kommer til å fortsette i år. Til sammen mer enn 100 arter står på lista over arter staudeplanteskolene ønsker å tilby. I løpet av inneværende år vil prosjektdeltakerne etablere morplantefelt slik at mange av artene vil være lett tilgjengelig for formering.

Les mer om prosjektet og hvilke arter planteskolene ønsker å tilby i Maria Falls artikkel i publisert i park & anlegg,2_2021

I utgavene 3, 4 og 5  av park & anlegg er det planlagt en artikkel  om villstauder til ulike biotoper. Av interesse for denne saken er også artikler i utgavene 2 og 3 skrevet av landskapsingeniør Gunnhild Alfnes.

Engasjement rundt bruk av natur og naturbaserte løsninger er stor.

I en publikasjon som Asplan Viak og Sintef har utført  er forvaltningens behov for kunnskap, veiledning og brukerstøtte til ulike naturbaserte løsninger for klimatilpasning undersøkt.

Publikasjonen som miljødepartementet nå har gjort kjent  er  et tydelig tegn på at bransjen, og samfunnet etterspør mer kunnskap rundt bruk av naturbaserte løsninger.

Det er bra med de gode eksemplene, og at kunnskap samles- FAGUS bidrar gjerne med å samle informasjon om tiltak som er gjennomført slik at vi som bransje kan bli enda bedre.

Å jobbe med naturen er en forutsetning for å nå målet om å begrense global oppvarming, og netto nullutslipp. Uten naturen som støttespiller når vi heller ikke FN sine bærekraftsmål. Å spille på lag med naturen er en ting, men å bruke naturen som en del av løsningene for å unngå klimaendringer blir fremsagt som løsningen inn i fremtiden.

Kjære alle aktører i grøntanleggsbransjen, å benytte naturbaserte løsninger er et mål for bransjen men det er vanskelig. Vi må finne kunnskapen, og vi må bruke den.

Vi må lære av hverandre. Åpenhet er den eneste løsningen, for når det gjelder bærekraft er vi på  samme lag, til det beste for samfunnet og planeten.

 

I juli 2020 ble den norske Grønnvaskingplakaten lansert, utarbeidet av Skift – Næringslivets klimaledere, i samarbeid med Miljøstiftelsen ZERO, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender. Plakaten skal være en veileder og fungere som rettesnor for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere.

Gode, bærekraftige løsninger oppstår når hele verdikjeden, både rådgiver, leverandør, entreprenør og byggherre går sammen, med et ønske om å kartlegge mulige forbedringer mtp den tredelte bunnlinjen, de miljømessige, de sosiale og de økonomiske forbedringsmulighetene. Nytt plantemateriale, nye produksjonsmåter for jord, nye løsninger for overvannshåndtering og ny teknologi på energi og materialvalg har gjort det mulig å ta grep, som for få år siden bare var teoretiske.

Løsninger som bidrar til en bærekraftig utvikling og helt konkrete resultater, krever et samarbeid mellom alle aktører i bygg- og anleggsbransjen, slik at løsningene velges ut ifra et helhetlig perspektiv. Kun ved å ha mange og helhetlige tanker i hodet samtidig vil man finne de riktig gode løsningene. Derfor er samhandling mellom fagfolk helt essensielt for å planlegge og anlegge de virkelig gode løsningene i fremtiden.

Hvordan sikrer vi at samfunnet gjennomskuer grønnvasking?
Miljøbevissthet er trendy- og i vår bransje blir dette synliggjort med plantevalg, materialvalg, C02-budsjett og – regnskap for drift, økt fokus på utemiljø rundt nybygg og grønne korridorer rundt byer for å sikre insektliv med mer.

Forskere og miljøorganisasjoner påpeker ofte hva vi kan gjøre bedre, men markedet generelt forsøker å gi kundene god samvittighet ved å fremstå som miljøvennlig. Vi i grøntanleggsbransjen behøver ikke å fremstå vi tjener miljøet i vårt arbeid.

Forankringen i disse bærekraftsmålene hos de som planlegger og bygger våre utemiljø vil bidra til at vi går raskere fra en lineær til en sirkulær økonomi med tydelig fokus på bærekraft. Som eksempel kan vi gjøre bydeler mer klimarobuste ved å plante flere trær, og anlegge flere regnbed. Trær, regnbed, åpne bekker og grøntområder er viktig for å håndtere regnvann. Å planlegge og anlegge disse tiltakene koster samfunnet mindre enn å reparere skader etter vannet.  Utviklingen av områdene gir også andre muligheter- for et regnbed, en rundkjøring eller et utemiljø foran et bygg kan ha flere funksjoner. I dette ligger den store gevinsten for samfunnet som helhet. Et område som kan håndtere overvann kan også binde karbon, være en bopel for insekter, habitat for pollinerende insekter, gi plass til arter som er truet, gi lokalprodusert mat m.m Det handler om å se flerfunksjonene i hvert enkelt utemiljø, å utnytte mulighetene i det små- for til sammen gir dette en gevinst.

Vi arbeider med naturlige produkter og naturlige prosesser. La oss bruke denne nye miljøbevisstheten til det beste for bransjen vi tilhører. Vi har virkemidlene som ikke bare gir pen kakepynt, men også virkelig god smak, smaken av de gode løsningene som tjener samfunnet.

FAGUS er pådriver for at løsninger velges ut fra et bærekraftperspektiv og vi er opptatt av de sertifiseringsløsningene som gjør det enklere for forbrukere å stille krav til løsninger og produkter, for eksempel Miljøfyrtårn, BREEAM og GREENBUILDT med mer.

I FAGUS rådgivning har vi blant annet en egen rådgiver på sirkulærøkonomi. Vi i FAGUS ønsker at våre FAGUS rådgivere skal gi råd om løsninger som gir reelle positive effekter for klima, natur og mennesker. Vi må hjelpe bransjen å ta beslutninger som ikke bare ser pent ut, men som er basert på effekt, hva de kan utføre og fakta. På denne måten blir ikke utemiljøet bare pen kakepynt, men endel av løsningene.

Stadig flere kunder ønsker at bærekraft skal være endel av løsningene når det anlegges utemiljø, og vi i FAGUS ønsker virkelig at tiltakene som velges skal ha en positiv effekt på klima og miljø. Bygg & anleggsbransjen, grøntanleggsbransjen og andre har alt å vinne på å bruke løsninger som bidrar til reelle klimatiltak til det beste for kundene og for samfunnet som helhet. Det greier vi best, hvis vi gjør det sammen.

 

 

 

Mattilsynet varsler at de skal føre tilsyn i 2021 med bruk av plantevernmidler- spesielt med anleggsgartnere , greenkeepere og juletreprodusenter.

Mattilsynets tilsyn på plantevernmiddelområdet vil i 2021 konsentrere seg spesielt om bruk av plantevernmidler hos juletreprodusenter, anleggsgartnere og greenkeepere.

Nedbygging av areal er den viktigste trusselen mot naturmangfoldet. Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må også restaurere. Naturmangfold og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20% av alle verdens arter er truet av utryddelse. Restaurering av natur er nødvendig for å bevare biodiversitet, matforsyning og rent vann, i tillegg er det et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen.

 FN har bestemt at 2021-2030 skal være verdens tiår for restaurering av økosystemer.

Naturrestaurering er tiltak for å reparere og forbedre natur og økosystemer som er ødelagt eller forstyrret. FN ønsker at tiåret for naturrestaurering skal gi et virkelig løft til arbeidet med å restaurere skadet og ødelagt natur.

For å markere starten på FNs tiår for naturrestaurering, inviterer   Miljødirektoratet og NINA til den første helhetlige naturrestaureringskonferansen i Norge.

Her er konferansens nettside

FAGUS rådgivning har en egen rådgiver på Naturlig revegetering og Naturresteurering, les mer her

 

 

Årets vinner er Torvet i Trondheim ved Agraff Arkitektur AS og Trondheim kommune. Juryen delte også ut en Hedrende omtale til Kirkeparken i Tromsø ved Dronninga landskap AS og Tromsø kommune.

Torvet i Trondheim

Befaringene under nettverkstreffet  FAGUS arrangerte i oktober ble avsluttet på Torvet i Trondheim. Torvet har i lang tid vært byens viktigste byrom, men det har de siste par årene fått en betydelig oppgradering etter tegninger av Agraff arkitektur og utførelse av Søbstad AS. Den nye utformingen inviterer til opphold, handel, servering, marked, arrangement og større begivenheter. Torvet har fått solid og varig natursteinsdekke, universell utforming og helhetlig lysdesign. Installasjoner som vannanlegg og skulpturer hogd i stein gir anledning til lek og opplevelser. Trondheim torv skal blant annet brukes til utendørs konserter og har derfor fått god tilgang på teknisk infrastruktur. Denne viktige møteplassen i byen har nesten ett tusen sitteplasser.

Les artikkelen fra landskapsarkitektur.no ( NLA) om  prisutdelingen og torget

Mer kunnskap om torget før og nå finner du her

Et samarbeidsprosjekt mellom FAGUS, NMBU og DNH

Vi forteller mer om prosjektet på park og anlegsmessa 8.-9.11.23 og Grønn Galla 15.-16.11.23

 

 

Fremmede plantearter, hvorfor er det viktig?
Naturmangfoldloven med forskrift om fremmede organismer har skapt en del utfordringer for grøntanleggssektoren.
Fagområdet påvirker alle som er involvert i grøntanleggsbransjen, men også grunneiere og hageeiere ute i samfunnet. FAGUS ser at kunnskap om fremmede arter og bekjempning av artene som vi ønsker å begrense spredning av m.m ofte er en del av spørsmål knyttet til jord, masser og plantevalg.
Enkelt sagt er det å holde plantemateriale innenfor de områdene de er tiltenkt,  behandling av plantemateriale som skal ut av områdene ( avfall), valg av plantemateriale, bruk  av ugrasfri  jord & masser- det er enkle regler for å  håndtere fremmede arter. Mindre import gir mindre smittepress, og mottakskontroll for importerte varer er viktig for å hindre infisert materiale å komme ut i markedet.

Hvor farlig mener vi det er og hvilke konsekvenser er vi villige til å akseptere som nasjon og bransje ?
Vi ser at regelverket med sin risikovurdering av plantemateriale blir stående  som et univers, hvor ulike «planeter» går i bane rundt de formelle lover og regler. Økende natur og økologisk interesse, nye krav fra andre næringer i  forhold til  plantevalg, mer oppmerksomhet rundt hva som finnes i vår natur og hvilke hageplanter som har liten risiko. Tradisjonelle valg med sorter og arter som vi vet fungerer ute i anleggene og som allerede er i produksjon  i Norske planteskoler.

Vår flora består av arter som i utgangspunktet var fremmede organismer. en gang. Mangfold og opplevelsesverdier har mange av artene bidratt med , de har vært en viktig del av hagekunsten og en en viktig del av det vi omgir oss med i dag.
Det vi betegner som våre naturlige planter trues av fremmede arter. Samtidig trues også sjeldne naturtyper som kystlynghei og slåttmark av mangel på tradisjonell drift og innvadering av stedegne busker og kratt.  Altså gjengroing.
Mangel på skjøtsel er mange ganger årsak til sterk oppformering av fremmede arter på områder hvor jord ligger urørt, slik som industriområder, lagringsplasser, jernbanelinjer, bekkekanter m.m
En annen utfordring er globaliseringen, og hvordan plantemateriale fører med seg nye sykdommer og skadegjørere, for eksempel askeskuddsyken, og almesyken som har kommet til Norge de senere årene. Smittepresset er stort, og nye fremmede organismer er konstant påvei inn i Norge. Nye arter påvei inn i dag kan bli morgendagens store hodepine, og endre våre utemiljø uten at vi kan påvirke deres formering  effektivt.

I relaterte artikler ligger en artikkel fra Aftenposten om Bydøy allè hvor det nå har blitt skiftet ut endel av alleèn med kastanjer Utifra det vi vet om økt sykdomspress med soppsykdommer og skadegjørere, mindre plass over og under bakken-  utifra helheten, er det klokt å plante samme treslag i en hel gateallè ? Hvilke vurderinger bør gjøres når man skal velge nytt plantemateriale ? Vi i FAGUS mener at risikovurderinger kan og bør være mer enn artsdatabankens matriser for risikovurderinger- vi må evne å tenke helhetlig og langsiktig for å sikre at anleggene vi planlegger, bygger og steller fremstår slik de er planlagt over tid. Fremmede arter er en viktig risiko, men det er ikke bare artene i seg selv som utgjør risikoen. Sykdomspress, skadegjørere, endringer i klima, det er ulike risikofaktorer i hvert enkelt anlegg og vi trenger at vi som bransje klarer å vurdere risikoene på en god måte.

Vi kan argumentere for at andre utfordringer gir større utslag på vår natur enn fremmede arter, men vi må alle ta inn over oss at arbeidet mot spredning av fremmede arter er et arbeid for å ivareta vårt naturmangfold som er del av de naturbaserte tjenestene vi som bransje leverer. Vi kan ikke ta lett på å innhente kunnskap om invasive fremmede arter, vi som bransje må møte tørsten etter kunnskap ute i samfunnet. Vi må søke mer kunnskap om lovverk, og kunnskap rundt å gjøre faglige smarte vurderinger !

Naturmangfoldloven og forskriften om fremmede organismer  har som oppgave å bevare naturen. Risikovurderingene artsdatabanken har utarbeidet  i artsdatabanken er  åpen for allmennheten.  Planter som  er i de to høyeste risikogruppene bør ikke plantes. Mange av disse plantene er fult lovlig å omsette, grovt sett er de som gir høyest økologisk risiko listet opp med forbud mot omsetning og planting i forskriften, men ikke alltid.

I FAGUS rådgivning har vi flere rådgivere som har kunnskap om Fremmede arter på ulike måter. Vi har spesialist på  Forskriften om fremmede organismer, Maria Fall. Vi har spesialist på vegetasjon Tanaquil Enzensberger. Nils Skaarer er rådgiver på norske naturplanter, og  vi har nylig tatt inn dansk kompetanse inn i tjenesten ved Bente Mortensen som er rådgiver med tema praktisk veiledning knyttet til klima og miljøspørsmål.

Se våre rådgivere  og fagområder her: