Grønt er viktig. Det blåser et grønt skifte – i alle fall verbalt – over landet. Det er derfor vi vil at parkpolitikk skal høyere opp på den politiske dagsordenen. Slik at parkene kan bidra med sitt fulle potensiale av økosystemtjenester. Trygge oppvekstmiljø og parker, torvmyrer og naturmangfold er på dagsorden. Dammer, elver, trær og parker har fått økt oppmerksomhet, ikke bare som viktige for biologisk mangfold, men også for sin rolle i klimatilpasning.
Alle elsker parken. Parkene har blitt allemannseie, de benyttes av flere, og oftere. Byparkene brukes hele døgnet, hele året, i sol og i regn. Brukerne er mennesker, fugler, insekter og dyr. Parkene er sosiale møtesteder og brukes av personer med ulik kulturell bakgrunn. For noen er parken en del av stua.
Det snakkes og skrives om fortetting, eplehageutbygging og tilflytting til byer og tettsteder. Det bygges, og det bygges mye. Det bygges tilsvarende lite nye store parker, og de parkene som alt finnes er utsatt for høy slitasje. De slites av oss som leker der, soler oss, ser på trærne, jogger, griller, trener, driver med parkour, skater, balanserer på line, spiller ball, hører på musikk, danser, slapper av og nyter livet. Og parker bygges ned, fragmenteres og endres, noen blir større noen mindre. Sykkelstativ settes opp sammen med reklameplakater, søppelkonteinere og toaletter. Parker er viktige både som rekreasjons- og leveområder. Parkenes betydning som rekreasjonsområder øker etter hvert som vi blir flere og bor tettere.
I konkurranse med 13 andre europeiske byer er Oslo utpekt til å være Europas miljøhovedstad i 2019. Hovedstaden ble rangert høyest i åtte av tolv kategorier. Stor honnør til Oslo kommune, byens politikere og fagetater for alt arbeidet som ligger bak det å bli miljøhovedstad. Vi har en hovedstad som jobber mye for grønne verdier. Oslo by skal satse enda mer på grønn innovasjon, grønne jobber og grønt byliv. Parkene er en naturlig del av det grønne bylivet, både i Oslo og andre byer og tettsteder. For at parken skal komme på dagsorden innen utgangen av 2019, vi vi som representerer en samlet grøntanleggsektor si fra til politikerne. Vår grønne kompetanse, og betydningen av parkene som del av byens grønnstruktur, er ikke allmennkunnskap.
Det har, med dette, åpnet seg en gylden mulighet for å få til satt parkpolitikk på dagsorden. Selv om mange av de politiske partiene jobber med grønne tema, er det ingen som benytter ordet parkpolitikk. Det finnes politikk for nasjonalparker, landskapsvernområder, utvalgte naturtyper, verdifullt naturmangfold, vassdrag. Men ikke for parker.
Det er behov for tydelige holdninger og verdivalg i samfunnet vi lever i. En synlig parkpolitikk vil være et virkemiddel for å sette fokus på den viktige rollen grøntområdene, og da spesielt parker og gatetrær, har i byen.
For å synliggjøre det vi mener mangler i politikken, har vi satt opp en parkpolitisk ønskeliste:
1 En synlig og åpen parkpolitikk
– slik at det er lett å forstå hvorfor byer og tettsteder utformes slik de blir, hvorfor trær felles, trær plantes, parker fjernes, parker anlegges, hvorfor noen bekker åpnes og andre ikke.
2 Parkpolitikk øverst på partiprogrammet, hos alle partier
– slik at parken får en høyere status i samfunnet, og det blir klarere hva de ulike partiene mener om nye og gamle parker. Parker er leverandører av økosystemtjenester og har stor samfunnsøkonomisk verdi, som kanskje ikke alltid blir verdsatt høyt nok. I byen er parkene det nærmeste vi kommer naturen, som vi er så avhengige av.
3 En parkpolitikk som legger til rette for å ta vare på store grønne parker i byer og tettsteder ved å sikre områder gjennom overordnede grønnstrukturplaner
– slik at kommunedelplaner og reguleringsplaner fungerer som planverktøy, slik småhusplanen har vist seg som et nyttig verktøy for å bevare enkelttrær i byggesonen.
4 En parkpolitikk som gir alle barn og unge rett til å leke i grønne omgivelser preget av årstidsvariasjoner
– slik at barn og unge blir kjent med, og glade i naturen og ser hvor viktig den er for oss som beboere på denne planeten, og slik at de får ta del i de helsegevinstene naturen og parkene gir oss. Det er viktig at det er rom for uorganisert lek i nærmiljøet, parker er en viktig arena for dette.
5 En parkpolitikk som sikrer drift og skjøtsel av eksisterende parker og gatetrær gjennom aktivt vedlikehold
– slik at også nye parker og unge trær sikres god etablering, i sambruk med andre formål, som opparbeiding av joggeruter.
6 En parkpolitikk som sikrer at det bygges flere store parker hvor det er mulig å finne fred og ro
– slik at vi også i framtida har steder i det offentlige rom der det er mulig å trekke seg tilbake og la tankene fly.
7 Alle byer skal ha minst ett tre per innbygger innenfor byggesonen
– slik at vi sikrer god nok luft til byens innbyggere og ivaretar det biologiske mangfoldet. Trærne må få rom til å vokse seg store, – tenk om et tre kunne plantes for hvert barn som fødes, eller for hver person som flytter inn til landet.
8 En parkpolitikk som setter krav til at nye trær som plantes kan bli 100 år gamle
– slik at nye trær som plantes kan bli store og gi oss de økologiske og estetiske kvalitetene som store, gamle trær genererer. Dette krever mye – både over og under bakken.
9 Alle innbyggere skal ha en gruset joggesti maks. 3 minutter fra utgangsdøra
– slik at alle har en reell mulighet til gratis fysisk og psykisk aktivitet. Slik vil vi oppnå bedre folkehelse ved at folk blir sunnere, og tilbringer mindre tid på sykehus og institusjoner. Tiltaket vil gi en klar samfunnsøkonomisk gevinst.
10 Sykkelruter som ikke er tilpasset bil og buss, men syklende
– slik at det blir praktisk og hyggelig å sykle, uten at det oppstår konflikt mellom bilister og syklister, og slik at gamle gatetrær ikke blir felt til fordel for en sykkelsti eller bussens svingradius. Framkommelighet må ikke få gå på bekostning av verdifull vegetasjon.
11 En parkpolitikk som legger til rette for at alle bekker åpnes innen 2030
– slik at vi kan ta frem fiskestanga og fiske middagen i den lokale bekken, som ikke lenger er fylt av kloakk, plast og annet skrot.
12 Bærekraftige parkanlegg, frie for plast og andre forurensende materialer
– slik at vi ikke forurenser naturen som vi lever av og er avhengig av.
13 En parkpolitikk som sikrer og fører til økt biodiversitet og økologisk mangfold
– slik at parkene er rustet til å ta stå imot sykdommer og skadedyr. Det bør plantes inn mange ulike trær og busker i parkene, slik at de ikke er så utsatte for angrep som går på en art, eksempelvis almesyke og askeskuddsyke.
14 En parkpolitikk som sikrer estetiske kvaliteter i byrom
– slik at byer og tettsteder får grønt liv mellom bygninger og gater, og vi som bor der får et hjerte for stedet vi bor på.
FAGUS-Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren består av stifterorganisasjonene:
Bad, park og idrett, Norsk gartnerforbund, Norsk trepleieforum,
Norske landskapsarkitekters forening, Norsk forening for gravplasskultur og
Norske anleggsgartnere miljø-og landskapsentreprenører
FAGUS – Grønne løsninger
