Vi har ledige plasser til vårt vinterseminar 12.02.20 – hør oss om insekter og grønne arealer.
Grønne områder må ivaretas og utvikles for fremtiden. Vi må sørge for at de områdene vi har tilgjengelig benyttes på en klimasmart og flerfunksjonell måte til gleder for både bier og byfolk !

Insekter gir oss bestøvning av kulturplanter og villplanter, de gir oss mat til andre dyr, og resirkulerer næring så nytt liv kan spire.
Våre grønne områder har en viktig landskapsøkologisk funksjon, områdene gir oss økt biologisk mangfold, og kan bidra med økosystemtjenester.

Fagfolkene legger frem det siste om insekter. Du får kunnskap og inspirasjon til hva hver og en av oss kan gjøre for å hjelpe dem.  Hva skal egentlig til for at monner ? Hvorfor skal din etat legge inn et avsnitt om å ta vare på insekter i sine anbud? Hvordan skal en gå frem for å skape kostnadseffektive tiltak?
Hvordan  øke omfanget av pollinatorvennlige arealer i byen ?

Talelisten er full av fagfolk som belyser og inspirere, og det beste er at du kan følge seminaret som webinar, opptak av webinar eller komme til miljødirektoratet 12 februar !

Vel møtt !

 

 

 

 

GJØSLING I GRØNTANLEGG,  Agnar Kvalbein, FAGUS-rådgiver har skrevet et Fagus fakta som er tilgjengelig i sin helhet for våre abonnenter. Grøntanlegg kan inneholde svært ulike planter, og de kan være nyetablerte og små eller fullvoksne og gamle.

Riktig gjødsling er å sørge for at plantene får alle disse næringsstoffene. Ved å variere gjødselmeng- den kan vi bremse veksten eller øke den. Hvor fort plantene kan vokse er bestemt av plantenes gene- tiske vekstpotensial og vekstfaktorer som temperatur, lys og vanntilgang.

I en etableringsfase er det som regel smart å gi så mye næring at plantene vokser maksimalt og fyller den plassen de skal ta i anlegget. Deretter reduse- res gjødslingen for å gi bedre rotutvikling og bedre blomstring.

Noen planter kan vokse fort, andre vokser langsomt. Gjødselbehov bestemmes av veksthastigheten fordi mange av næringsstoffene går med til å danne nye celler i plantene.

Det går an å se på en plante om den kan vokse fort eller sakte. Stort bladareal i forhold til mengden levende celler gir en plante med stort vekstpoten- sial. Verdens raskest voksende høyere plante er andemat. Den flyter på vannflaten og har ikke mye stengel eller rot. Nesten hele planten er tynne blader, og veldig få blader skygger for hverandre. Ved maksimal gjødsling og kontinuerlig lys kan andemat mer enn doble vekten på et døgn! Generelt vil altså planter med tynne blader vokse fortere enn de med tykke blader. Etter hvert som plantene blir større vil bladene skygge for hverandre. Vekstpotensialet, målt som % økt tørrstoff pr. døgn er derfor størst for små planter der alle bladene får lys.

Men om en plante får stå fritt, vil den greine seg og bli større. Målt i gram vil derfor tilveksten, og dermed næringsbehovet, øke etter hvert som planten blir større. Dette behøver vi ofte ikke tenke på fordi røttene vokser i takt med skuddene og kan ta opp næring fra et større rotvolum. Gartneres oppgave bli da å holde konstant og riktig næringsgang i jorda.

Det er også en generell sammenheng mellom vannbehov og næringsbehov. Blader med tynne blader fordamper mye og må vannes ofte. Den store vannstrømmen (engelsk: flow) gjennom planta gjør at næringsstoffene følger med fra jordvæsken. Derfor kan gjødsler vi krukker riktig når vi hele tiden tilsetter en liten mengde næringsløsning til vanningsvannet. Fordampingen og vanningsbehovet øker når plantene blir større, og dermed får plantene også mer gjødsel.

Les hele Fagus fakta ved å logge deg inn som abonnent !

 

 

12 februar 2020 inviterer FAGUS igjen til Vinterkonferanse, tema denne gang er insekter & grønne arealer.

Du kan delta fysisk i Oslo, eller melde deg på via livestream, påmelding her !

Invitasjon_Vinterkonferansen_2020

Insekter gir oss bestøvning av kulturplanter og villplanter, de gir oss mat til andre dyr, og resirkulerer næring så nytt liv kan spire.
Våre grønne områder har en viktig landskapsøkologisk funksjon, områdene gir oss økt biologisk mangfold, og kan bidra med økosystemtjenester.

Grønne områder må ivaretas og utvikles for fremtiden. Vi må sørge for at de områdene vi har tilgjengelig benyttes på en klimasmart og flerfunksjonell måte til gleder for både bier og byfolk !

Påmelding og  informasjon : https://fagus.no/kalender/

Ny rådgiver i FAGUS rådgivningstjeneste med fagområde lekeplasser og nærmiljøanlegg. 

Det er om lag 40 000 lekeplasser i Norge i dag, som blant annet eies av kommuner og borettslag over det ganske land. Øyvin Vestre vår tidligere rådgiver på fagområdet trekker frem at etter at forskriften kom i 1996 ble lekeplassene vurdert som viktigere områder som man måtte bygge på en gjennomtenkt og sikker måte. Eierne av lekeplassene fikk et krav om å gjennomføre ettersyn og vedlikehold samt at det kom regler og retningslinjer for utforming og sikkerhetskrav der årlig kontroll ble viktig for å forebygge skader.

Eier pålegges ansvar for sikkerheten, og leier inn inspektører som kontrollerer lekeplassene. Dersom det inntreffer en ulykke er det av stor betydning at internkontrollsystemet er oppdatert og at pålagte kontroller er gjennomført.

I 1998 ble den nye europeiske standarden for lekeplassutstyr og fallunderlag også norsk standard, og vi hadde fått et nytt felles grunnlag som omfattet både produsenter, montører, inspektører og selvsagt eierne av lekeplassene.

Øyvin Vestre og Ole-Christian Wiig var blant  pådriverne til Norsk Lekeplassforum som arrangerte sertifiseringskurs for lekeplasser, dette forumet ble overført til Bad, Park og Idrett ( BPI ) i 2014 (pr 2015 .BPI arrangerer kurs for sertifisering av lekeplassinspektører flere ganger årlig, og Norsk Sertifisering står for personell sertifiseringen.

Øyvin Vestre har vært FAGUS rådgiver på lekeplasser og nærmiljøanlegg siden FAGUS ble stiftet. Gjennom 15 år har Øyvin svart på spørsmål knyttet til lekeplasser og nærmiljøanlegg, et vidt område som ofte inkluderer standarder på sikkerhet for lekeplassutstyr, aktivitetselementer, kreativ og pedagogisk utforming.

Øyvin brenner for hvordan lekeplassene og omgivelsene til barn og unge påvirker deres fysiske og psykiske utvikling. En av hans favorittuttrykk er: Så spennende som mulig, og så sikkert som nødvendig. Han har gjennom sitt virke vært med å prege mange skolegårder og parker. En av de mest kjente er kanskje lekeplassen Frognerborgen ved Frognerparken som åpnet i 2006. Lilleborg skole omtaler han som den første virkelige lekeplassen med heldekkende gummidekke, den ble åpnet i 1997. Gummidekket som ble støpt på Lilleborg skole var det første i sitt slag, og er fortsatt i bruk i dag.

Øyvin oppsummerer utviklingen enkelt, pendelen svinger, – og her i Norge har vi lett for å velge det ene eller det andre. På slutten av 90 tallet da 6 åringene skulle inn i skolen, ble det bygging av sandkasser og støtunderlag under lekeapparater ( fliser på 50×50 laget av resirkulerte bildekk) Skolene måtte tilpasses til 6 åringene. 80 tallet var preget av mye løse gummimatter under utstyr. 70 tallet var preget av lekeapperater i trevirke. Fra 2010 og frem til i dag har plast og plasstøpt gummibelegg vært svært mye brukt av de som planlegger og bygger uteområdene.

Sand, bark og flis er deformbare materialer, som er alternativ til plast og resirkulerte gummimaterialer. Øyvin brenner for at de rette løsningene velges, og påpeker at det å se mulighetene og behovene i det området som skal utvikles er nøkkelen.

Øyvin avslutter med å si at det er to typer sikkerhet for lekeplassen: Den objektive sikkerheten ligger i forskrift, standard og internkontroll, mens den subjektive sikkerheten tilhører barna selv og deres evne til å mestre omgivelsene sine og få nye ferdigheter.
Vi har erfart at tiltak for å fjerne farer og tiltak for å øke utfordringer og spenning kan gå parallelt. For barnas utvikling er det viktig at vi voksne klarer å ha begge disse tankene i hodet samtidig.

Vi takker Øyvin Vestre for hans innsats som rådgiver i FAGUS i 15 år, og ønsker hans etterfølger Ole-Christian Wiig velkommen inn som rådgiver i FAGUS.

 

Invitasjon til nettverkstreff om Parkpolitikk

Alle som er interessert i å lære mer om det grøntfaglige er velkommen !

 Program  Nettverkstreff Østfold 24 januar kl 0830-15:

Sted: Høytorp fort 30-1850 Mysen

Pris: kr 980,- for ikke abonnenter av FAGUS rådgivning, Kr 780,- for abonnenter av FAGUS.

Påmelding gjøres her: https://fagus.no/

08.30-09.00 – Kaffe og registrering

09.00-09.05 – Velkommen ved Mari Myhrene, FAGUS

09.05-09.15 – Hva er et grønt område eller en park? Hvorfor naturbaserte områder i byutvikling , og hvem bygger vi for ? ved Mari Myhrene, FAGUS

09.15-0945 – Hvordan planlegge og forankre utvikling av naturbaserte områder lokalt? Ved Tore Edvard Bergaust, Leder Institutt for Landskapsarkitektur NMBU

09.45-10.15 –Planlegging av de gode grøntområdene, og hvordan ta i bruk de verktøy vi har inn i de løsningene som planlegges?
Hvordan skal grøntområdene driftes i vår nye storkommune ? Maren H. Holsen, Kommunaldirektør for Stedsutvikling og innbygger-dialog. Indre Østfold

10.15-10.45 Bygging av uteområder for lavere driftskostnader? Hvordan planlegge for rimelig skjøtsel og drift? Jorun Hovind, Dosent for Institutt for Landskapsarkitektur NMBU

10.45-11.15 – Kaffepause

11.15-11.45 , Slik drifter jeg mine grøntanlegg, utfordringer & styrker, parksjef

11.45 – 12.15 Drift  av grøntanlegg fra entrepenørens side, eksempler til nytte og inspirasjon, Ved Dag Arne Lier,  avdelingsleder for vedlikehold i Steen & Lund

12.15 – 12.45 Slik drifter jeg mitt grøntanlegg, ved Gartner og miljøambassadør Magnus G. Nielsen Vestre Gravlund

12.45 – Oppsummering og spørsmål

13.00-15.00 Nettverkslunsj & fagprat

FAGUS sin rådgiver på fremmedartslista , og fagkonsulent i Gartnerforbundet  Maria Fall har skrevet en artikkel om villflora og stedegne planter.
Sektoren vår interesserer seg mer for villflora enn tidligere- men denne typen vegetasjon gir oss behov for mer kunnskap både på valg av plantemateriale og skjøtsel.

Villflora og stedegne planter

Artikkel skrevet av Maria Fall, Planteskoleansvarlig Gartnerforbundet

Grønn sektor har mer og mer begynt å interessere seg for «villflora» og «stedegent». Dette er spennende, men samtidig er det en del uklarheter knyttet til denne typen av vegetasjon. Jeg ønsker med dette å fortelle hva Forskrift om fremmede organismer sier, og komme med noen egne betraktninger rundt temaet.

Først noen definisjoner og forklaringer til de ord jeg kommer å bruke videre:

• Villflora er den typen av arter som man finner viltvoksende i Norge. Forskjellen mellom villflora og kulturplanter er at villfloramaterialet hentes fra naturen og formeres opp slik det er uten at det ligger spesiell fokus på ting som egenskaper, utvalg og forutsigbarhet. Plantene skal være «som de er» og naturen byr på overraskelser. Villflora og naturplanter er uttrykk som gjerne brukes litt om hver annet. Jeg foretrekker ordet villflora fordi ordet naturplanter får det til å fremstå som om det finnes en motsats i unaturlige planter, og det gjør det selvfølgelig ikke. Alle planter kommer opprinnelig fra naturen!
• Norsk villflora betyr at materialet er hentet fra norsk natur. Dette er delvis nedfelt i NS 4400:2018 (standard for planteskolevarer). Her står det om stauder at: «Villflorastauder skal være fra bestander som forekommer naturlig viltvoksende i Norge.»
• Importert villflora er arter som vokser i norsk natur, men der materialet er hentet fra et annet land.
• Stedegen villflora er i denne sammenheng planter som hører hjemme genetisk med de andre plantene av samme art der hvor de vokser. Genetisk stedegent følger ikke landegrenser, men hva stedegent faktisk er fra art til art har vi lite kunnskap om.

 

Hva sier Forskrift om fremmede organismer:

Uansett om man velger importert villflora eller Norsk villflora eller stedegen villflora gjelder de samme reglene. Forskriften deler våre grønne områder i to: «naturområder» og «parkanlegg og andre dyrkete områder samt transport- og næringsutbyggingsområder». Dette er et viktig skille mellom alt eller ingenting.

I «parkanlegg og andre dyrkede områder samt transport – og næringsutbyggingsområder» har det ikke noe å si om man henter villflora fra et annet lands natur eller fra norsk natur. Forskriften bryr seg heller ikke om hvorvidt plantene er «stedegne» eller ikke. Dette betyr at så lenge planten tilhører en art som vokser i norsk natur, så finnes det ingen krav til miljørisikovurdering eller søknad om utsettelsestillatelse i disse områdene.

Skal man plante en plante i «naturområder» derimot blir det helt omvendt. Her er det gen-nivået som avgjør om det er søknadsplikt eller ikke. Hvis det er grunn til å anta at planten man skal sette ut har en annen genetisk sammensetning enn den som finnes på stedet fra før skal man søke om utsettelsestillatelse. Da vi ikke vet hvordan «stedegent» skal tolkes betyr det i praksis at man må søke om utsettelsestillatelse for alt, eller i det minste sende en mail til Miljødirektoratet for å høre om man må søke (post@miljodir.no). Det eneste unntaket her må da være om man henter materialet fra det samme stedet som man har tenkt å sette det ut. Norske trær er unntatt søknadsplikten i naturområder, men hvis man har grunn til å tro at de avviker genetisk så må man søke allikevel.

Villflora har en naturlig plass i naturområder, og etter det jeg forstår er Miljødirektoratet nå i gang med å avklare hva vi skal legge i ordet stedegen. Det er en god nyhet som forhåpentligvis vil gjøre det enklere å vite hva man skal forholde seg til ved valg av vegetasjon i naturområder. Så jeg ser bort fra disse områder og konsentrerer meg videre i teksten om «parkanlegg og andre dyrkede områder samt transport – og næringsutbyggingsområder». Jeg kaller det heretter «urbane uterom» for enkelhetens skyld.

Importert villflora, norsk villflora og stedegen villflora:

Hvis man ønsker villflora i et prosjekt, hva skal man velge? Forskriften gjør altså ikke noe skille i urbane uterom så egentlig er det fritt frem. Men man bør ha tenkt igjennom importaspektet. Import er en reise. Innimellom reiser plantene igjennom flere land. Med på lasset vet vi at det kan følge med skadelige virus, bakterier, insekter, nematoder, plantefrø osv som vi enda ikke har her i Norge. Noen av organismene kan ikke etablere seg i vårt klima og noen gjør ikke skade, men noen av dem har potensiale til å bli katastrofale for naturen. Så utefra et plantehelseperspektiv helt isolert finnes det et skille. Hvis man velger villflora fordi man har en formening om at det skal være bra for det biologiske mangfoldet, der man siden forlanger materialet importert fordi man ikke får tak på det i Norge er det en risiko for at vinninga går opp i spinninga for vår natur. Da bør man kanskje heller revurdere sitt plantevalg? Jeg bestemmer selvsagt ikke hva man skal gjøre her, men jeg syns i hvert fall man skal ha vurdert problemstillingen.

Selv om forskriften ikke skiller på opphavet til villflora i urbane uterom kan det se ut som mange mener at det ikke er tilstrekkelig at vegetasjonen er «vill» og ikke engang nok at den er Norsk. Den må også være «stedegen». Det finnes sikkert mange grunner til at man kan ønske det, men et av de vanligste argumentene er at hvis vegetasjonen kommer fra det område der man setter den ut så er den anpasset forholdene. Det er også vanlig å henvise til at man jo aldri kan vite hva som kommer å bli resultatet av det som er fremmede så man bør være «føre var». Fremmede i dette tilfelle blir jo da ikke fremmede for Norge men regionalt og genetisk fremmede. Er det viktig med stedegent i urbane uterom? På en måte er svaret ja fordi Naturmangfoldloven har også med et genetisk nivå, men i urbane uterom lener mitt svar mot et nei og det er jo også der forskriften har landet. Hvis argumentet for «stedegent» er at plantene skal tåle forholdene, så er det bedre å velge forutsigbare planter fra standard sortiment som har de egenskapene man ønsker. Det er jo ganske store forskjeller mellom forholdene på bakken i skogkanten der en plante vokser lokalt, og oppe på et vindutsatt tak ved siden av der man kanskje har tenkt å plassere den. «Føre var» er en tankegang vi alltid skal ha med oss, men vi må ikke miste hodet. Det må finnes en skjellig grunn til å anta at det betyr noe hvis «føre var» prinsippet skal slå inn. Når det kan finnes risiko for introgresjon (genetisk tilbakekrysning) mellom Clematis alpina (fremmede art for Norge) og Clematis sibirica (viltvoksende nesten bare i Øyer kommune) er det sannsynligvis ikke så lurt å la disse to vokse ved siden av hverandre. Men hvis en prestekrage fra Sørlandet finner kjærligheten med en prestekrage fra Vestlandet i en park i Oslo … kan vi anta at det har noen som helst betydning for hva det enn skulle være? Jeg bare spør.

Prosjekter med stedegen villflora er spennende og vi kan lære mye av dem. Men det er ikke et mål i seg selv å se på stedegent som en gullstandard for det biologiske mangfoldet i urbane uterom. Gullstandard i urbane uterom er den samme som det alltid har vært: Å lage robuste, sykdomsfrie og vedlikeholds-vennlige grøntarealer. At man velger planter med rask etablering som dekker godt slik at uønskede arter ikke får fotfeste. At man kan redusere bruk av plantevernmidler gjennom å velge planter som er resistente mot sykdom eller som skadedyrene unngår. Tilrettelegging for at det er mulig med skjøtsel innenfor stramme vedlikeholdsbudsjett slik at uønsket vegetasjon ikke tar overhånd og sprer seg videre. Alt dette er eksempler på miljøtiltak som jeg mener er det viktigste man kan gjøre for det biologiske mangfoldet i urbane uterom. Stedegent har en naturlig plass i naturen. Kulturplanter eller norsk villflora i urbane uterom ?
Ja takk til begge deler!

 

Park og anleggsmessen er den ledende møteplassen i Norge for alle som jobber innen park- og anleggsbransjen. Arrangementet er en arena for nettverksbygging, faglig input og handel, og bidrar til oppmerksomhet rundt næringen som et sted for aktører i bransjen til å vise frem seg og sine produkter.

Les mer om fagprogrammet her

Vi kan tilby 17 gratis kurs hvor du kan høre om de siste innovasjonene, og høre aktuelle foredrag.

Utstillerne viser frem det nyeste av maskiner, redskap og utstyr, stein, planter og trær, gravplassutstyr, parkmøbler, lekeplassutstyr, belysning, vann, rør og avfallshåndtering.

Velkommen til Park og anleggsmessen 2019

Gratis inngang for fagbesøkende
Forhåndsregistrering  gjøres ved å følge denne lenken

Du finner oss på standplass sammen med SOA, VEA, BPI og NAML  !

GRØNN GALLA 2019 ER NÅ FULLBOOKET!

Påmeldinger gjennomført fra torsdag 31.10.19, kl 12.30 vil  dessverre ikke bli registrert.

Grønn Galla 2019 handler om hva bærekraftmålene betyr for planlegger og drifter. Med fokus på ny kunnskap om ressursbruk, teknologi og grønne løsninger.

Tenk langsiktig – ikke bare til neste kvartal eller år. Livssyklusperspektivet, flerbruk og kvalitet må også inn i kalkylene når vi planlegger våre grønne områder.

Vi representerer den ekte grønne varen, og vil gi deg som bygger og drifter anlegg motivasjon og kunnskap om hvilke muligheter grøntanleggssektoren har til å bygge og drifte på en mer miljøvennlig måte i dag og i morgen.

Våre grønne løsninger selger ikke seg selv,  til tross for at de er grønne og ekte, fremtidens viktigste krav er bærekraft.

 

Velkommen til Grønn Galla 2019!

Sted: NHO bygget, Majorstuen, Oslo

Overnatting: Overnatting bookes av den enkelte:

https://www.thonhotels.no/hoteller/norge/oslo/thon-hotel-gyldenlove/

Påmelding: fagus.no Delta på en eller begge dager av konferansen.

Tema: Planlegging av bærekraftige grøntanlegg

 

————-

 

DAG 1: PLANLEGGING AV BÆREKRAFTIGE GRØNTANLEGG

09.00 – 09.30 Kaffe og registrering

09.30 – 09.35 Velkommen til Grønn Galla – introduksjon av dagens program
09.35 – 09.50 Presentasjon av utstillere
09.50 – 10.00 Presentasjon av arrangører
10.00 – 10.20 Innleder: “Bærekraft og innkjøpsmakt.”
10.20 – 11.00 Grønne strukturer og grønne tak med matproduksjon – et samarbeid mellom Boasson
og Snøhetta. Frode Degvold fra Snøhetta og Sigurd Boasson fra Svein Boasson AS.

11.00 – 11.20 Kaffepause

11.20 – 11.40 Gravplassen – et grøntanlegg for de levende? v/Kirsten Lunde, NMBU.
11.40 – 12.00 Bærekraftig drift av grøntanlegg, mål og muligheter. Hvordan gjør vi det på Vestre
Gravlund? v/Magnus G. Nielsen, Vestre Gravlund.

12.00 – 13.00 Lunsj

13.00 – 13.15 Bærekraftig ressursbruk, hva bestemmer om ressursbruken er god i et grøntanlegg?
Hvilke vurderinger må gjøres for å ta gode ressursvalg i morgen? v/ Camilla Brox, Norsk senter for sirkulærøkonomi.
13.15 – 13.35 Bærekraftig ressursbruk, fra gamle underbukser til grønne tak. v/ Bengt M. Tovslid, Bergknapp.
13.35 – 13.50 Planlegging av bærekraft, hvordan ta gode ressursvalg i morgen? v/ Monica Sander, BEER STEN.

13.50 – 14.20 Kaffepause

14.20 – 14.50 Overvannsstrategier i grøntanlegg; om 3, eller er det 6 trinns, strategien? v/Kim H. Paus, Asplan Viak
14.50 – 15.20 Utfordringer med blågrønne løsninger. Vellykkede og mindre vellykkede tiltak. v/Bent Braskerud, Oslo VAV.
15.20 – 15.50 Blågrønn faktor – status i arbeidet med standardisering av planleggingsverktøyet blågrønn faktor. v/ Hanne Wells, Standard Norge

15.50 – 16.00 Oppsummering og avslutning

17.00 Nettverksmiddag NHO
Tore Edvard Bergaust instituttleder for NMBU forteller om landskapsarkitekturutdannelsen som i 2019 er 100 år gammel i Norge.

———–

 

DAG 2: VI BYGGER MED BÆREKRAFT

 

09.00 – 09.30 Registrering med kaffe + Velkommen, presentasjon av program
09.30 – 09.45 Fossilfritt og utslippsfrie anlegg om begreper og visjoner for mere bærekraftige anskaffelser i Oslo kommune. v/ Leif Jorgen Bjerck, Oslo Kommune.
09.45 – 10:05 Hvordan beregne et klimaavtrykk ute i anlegg? v/Bente Mortensen, GreenProject Danmark.
10.05 – 10:30 Hvordan kan grøntanleggssektoren bygge mer bærekraftig. Om sektorens muligheter i dag og i morgen v/ Stein Wikholm, Anleggsgartner Wikholm.

10.30 – 11.00 Kaffepause

11.00 – 11.20 Gjenbruk av masser, muligheter og utfordringer v/Roar Hunstad, Statens Vegvesen.
11.20 – 11.50 Miljøavtrykk på ulike skjøtselmetoder i grøntanleggssektoren. Kjemikaliefri bekjemping, invasive arter, om utvikling og erfaringer så langt.
v/Bente Mortensen, GreenProject Dannmark.

11.50 – 12.50 Lunsj

12.50 – 13.15 Fremtiden er elektrisk – om innovasjoner i maskiner og redskap til etablering og drift av grøntanlegg. v/ Bjørn Kaas, Husqvarna Norge.
13.15 – 13.30  Vi bygger med bærekraft, overvannshåndtering og ren luft. V/ Stig Holterhuset, distriktsleder i Asak Miljøstein.
13.30 – 13.50 Nasjonal pollinatorstrategi – hva betyr det for bransjen at vi har en strategi for å ivareta våre insekter?  v/Guri Tveito,  spesialrådgiver i Landbruks og matdepartementet
13.50 – 14.00  Hvilke samfunnsgevinster kan oppnås gjennom det urbane landbruket ? v / Guri Tveito,  Spesialrådgiver i Landbruks og matdepartementet.
14.00 – 14.30 Hvordan kan planteskolene produsere mest mulig bærekraftig plantemateriale? Skjøtsel av blomsterenger og villflora, hvordan skal anlegg som inneholder disse
elementene vedlikeholdes? v/Bente Mortensen, GreenProject Danmark.

14.30 – 14.50 Årets grønne priser: 

– Landskapsarkitekturprisen

– Årets grønne park 2019

– Norges beste uterom 2019

Idrettsanleggsprisen 2019

14.50 – 15.00 Oppsummering og avslutning – FAGUS ved Mari Myhrene