Miljø & Teknikk 2019 med kåring av Norges beste uterom !

Miljø & Teknikk 2019 med flere besøkende, les hele saken fra park & anlegg her

Norsk Kommunalteknisk Forening inviterte til fagmessen Miljø & Teknikk på Norges Varemesse i Lillestrøm 5. til 7. mars. For første gang var foreningen enearrangør. I tillegg til om lag 120 utstillere hadde arrangøren, som blant annet samarbeidet med Naml, lagt opp til et omfattende seminarprogram alle de tre dagene. Til sammen var det 2793 besøkende i løpet av de tre dagene.

Miljø & Teknikk er kjent for sine konkurranser. Mest kjent er nok kåringen av Norges beste drikkevann. Om lag 130 vannkilder fra hele landet er blitt testet denne gangen, og 18 kandidater var med i finalen. Brettesnes vannverk i Vågan kommune i Lofoten har i ifølge juryen Norges beste overflatevann, mens det beste grunnvannet kommer fra Tonstad vannverk i Agder. Det ble også kåret vinnere i henholdsvis kommunal veiforvaltning og kommunal eiendomsforvaltning. Av størst interesse for park & anleggs lesere er nok kåringen av Norges beste uterom. I år var det 16 nominerte til denne konkurransen, og fire finalister mottok diplom under pristildelingen onsdag 6. mars. De fire finalistene var Rådhusbrygge 2, Nedre Foss bypark og Teglverksdammen, alle i Oslo, samt Ålgård sentrum i Gjesdal kommune (se p&a 2/2019). Rådhusbrygge 2 ble kåret til Norges beste uterom . Du kan lese om dette uterommet her

 

 

Jord og masser – oppsummering av jordseminar 7 mars

Jord er mer enn vekstmasse & grunnlag for matproduksjon. Jord er en del av klimabildet.  Jord er en ressurs som vi må bruke med kunnskap og klokhet.   Naturlig jord er studert og beskrevet i mange år, men den jorda vi tilvirker gjennom kompostering eller andre prosesser er et nytt materiale . Fagområdet jordkvalitet omfatter både naturlig jord og tilvirket jord. Jord som handelsvare blir beskrevet med varierende parametre, og kundene har heller ikke alltid kompetanse på å beskrive hvilken type jord de ønsker. Å bruke stedegen jord er mer miljøvennlig og rimelig, men ofte velges det andre løsninger som kanskje bunner i usikkerhet og krav fra bestiller.

Kunnskapen om jord er viktig for å kunne ta de rette beslutningene. Ved å bøye seg ned og kjenne og lukte på jorda, får man kunnskap om jordas egenskaper. Kravene er mange fra bestiller, og usikkerhet  fører kanskje til at det er enklere å kjøpe jord og masser enn å bruke stedegne masser grunnet usikkerhet om jordas egentlige kvalitet.  Hva må vi tenke på når vi vurderer jord og masser ?
Kunnskap om jord kan deles inn i ulike deler, jordlære om ulike typer jord, bruk av ulike jordtyper/ vekstmasser, Produksjon av jord, kompostering, dreneringslære, gjødsling, flytting av masser, oppbygging av avgrensede områder med topplag med vekstmasse, Jord som en ressurs i klimaregnskapet, bruk av torv, og vi kan fortsette- det er så mange aspekter ved ressursen jord. Vi kan dele inn læren om jord i jordkjemi- jordfysikk og jordbiologi. Det omfatter også plantefysiologi, zoologi, klimaforskning.

Jord engasjerer om du arbeider som gartner og produserer planter eller mat, om du arbeider med bygging av utemiljøanlegg, om du arbeider med vei og anlegg,  om du sitter på egen eiendom som skal forvaltes- en god jord kan kjennes på fargen, lukten og teksturen.

Agnar Kvalbein

Jord er en viktig ressurs både i klimaperspektivet, og i dyrkingsperspektivet. I et dyrkingsperspektiv er vi interessert i jordsmonn. Jordsmonn er den delen av jord som er påvirket av plantevekst og klima. I praksis de øverste 2-3 m med jord. I dette området er det organisk materiale.

Viktigste delen av jordsmonnet er porene. De gir rom for milliarder av småkryp og mikroorganismer, og det er her planterøttene lever. Porene i jorda er fylt av luft eller vann. Små porer suger til seg vann, store kan inneholde luft. God jord for plantevekst har en passe blanding av små og store porer. Dette kalles gjerne god struktur.

Kvalbein trakk frem klima, mineralinnholdet i jordpartiklene, teksturen på partiklene og samspillet mellom planteveksten og jorda som viktige faktorer som bestemmer jordas egenskaper. Jord deles hovedsakelig i to hovedtyper organisk jord og mineraljord.
Drenering er å trekke vann ut av porene, og for å få god plantevekst er det viktig at jorda inneholder nok luft. For å drenere ut vann må det skapes et sug. Kvalbein spesifiserte at det er svært viktig å huske at det regner gjennomsnittlig dobbelt så mye i Norge som i Sverige, vårt grunnvannspeil ligger høyere enn hos våre naboland. Vi kan derfor ikke sammenligne våre dreneringskrav med våre naboland. Det er også viktig å huske at det er store variasjoner mellom ulike deler av Norge. Kvalbein poengterer at grøftedybden er svært viktig for å få et godt dreneringsresultat. Jordtypen lokalt, nedbørsmengden i området må hensyntas ved drenering. Kompetansen og vurderingsevnen må være tilstede når arbeidet utføres. Kvalbein kom også inn på gjødsling og hva plantene egentlig trenger for å ha en god vekst. Innhold av lett tilgjengelig nitrogen er viktig fordi dette næringsstoffet styrer planteveksten sterkest. Høyt nitrogeninnhold kan gi mangel på andre næringsstoffer, og styrer også top- rot forholdet. I relaterte fagartikler kan du lese gjødslingshåndboken som Kvalbein har utarbeidet I NIBIO.

Trond Haraldsen, NIBIO
Massehåndtering i anleggsvirksomheten har mange utfordringer. Noen av utfordringene Haraldsen pekte på er å skille jordsmonnslag fra undergrunnsmasser. Han pekte også på logistikkutfordringer, transportavstander, å finne midlertidige lagringsplasser for masser i nærheten av anleggsområdet, å lage gode nok anleggsveier som bevarer kvaliteten på jorda på anleggsplassen, logistikk utfordringer og mer til. I Vestfold skal jordsmonnmasser fra dyrka mark nyttes lokalt i grøntanlegg eller reserveres til opparbeidelse av areal for jordbruksdrift. I Buskerud har man ikke samme krav. Ulik krav til jordflytting i forhold til om det er bare matjordlaget som skal flyttes eller om det er flere jordsjikt som skal flyttes.

Viktige faktorer for god massehåndtering er for det første at jorda må være lagelig. Topplaget må tas ut seperat og ikke blandes med jord fra andre sjikt. Kjøringen må begrenses til faste anleggsveier, og vekten til maskinene har en betydning. Dreneringssystemet må planlegges og gjennomføres på en god måte. Ved håndtering av torvjord bør man profilere og blande inn mineraljord slik at det blir moldholdig mineraljord i topplaget. En etablert moldholdig topplag med jordfauna og annen jordbiologisk aktivitet er verdt å ta vare på og gjenbruke oppbygging av nye jordbruksarealer. Dårlig undregrunnslag er ofte årsakt til dårlig funksjon som jordbrukesareal i følge Haraldsen.

Masseforedling eller deponering? Viktig å sjekke alle jordmasser i forhold til floghavre, planteskadegjørere og uønskede arter. Viktig å unngå problemugras fra massene. Utsortert stein og blokk kan knuses sammen med sprengstein og gir pukkvalitet, godt egnet til anleggsveier, skogsveier o.l. – Det er mye billigere å sortere ut stein og blokk før en deponerer masser enn å foreta steinuttak fra deponerte masser. Jord uten stein og blokk kan brukes til opparbeidelse av jordbruksareal eller grøntareal og jordsmonn av svært god kvalitet er verdt å flytte og gjenoppbygge. Jordmasser kan blandes og gi jordkvaliteter som er bedre enn massene var ublandet.

Øystein Hauger, Fylkesmannen i Oslo & Viken snakket om jordbiologien. Jord er et eget økosystem, et aktivt nettverk av mikroorganismer i jorda som styres av plantene. Plantene styrer opptak gjennom rothårene. Livet i jorda er rikt, og for at dette økosystemet skal fungere godt må ikke jorda. Jorda har sin produktive tålegrense. En god jordbiologi gir jorda en økt produksjonsverdi, ivaretar mikroliv og bevarer jordas egne naturlige økosystem. Hauger vektla viktigheten av å se på jordas naturlige økosystem og tilpasse driften til dette. Jordlivet er komplisert og det er enda mye som er uklart i forhold til hvordan jordas økosystem fungerer. Jord er grunnlag for livet på jorda sa en engasjert Øystein Haugerud.

Lindum AS og Grønn vekst AS presenterte egne bedrifter og produkter. Det ble lagt vekt på de ulike produktene som finnes, og tilhørerne ble anbefalt å lese Eurofins sin veileder på hvordan man vurderer jordanalyser.

FAGUS vil i 2019 arrangere flere jordseminar,  håper å se deg på et av våre arrangement.

Du kan se program & relaterte filer fra jordseminar på Gjennestad 7 mars her

FAGUS arrangerer en jordturnè i september. 4 september er vi i Molde, 5 september i Trondheim og 6 september i Oslo ! Save the date !

 

Staudebedet på Hamar – en ny måte å bruke stauder på !

Hamar har et unikt staudebed som ligger ved siden av sporlinjen i strandgateparken.  Forvalteren for park og idrett avdeling bydrift Hamar  Annebeth Bakken forteller her om plantevalg, skjøtsel og planleggingen av dette prosjektet. 

Staudeparken i Hamar- et godt eksempel på bruk av stauder i offentlige rom

 

 Historien om dette anlegget fortalt av Annebeth  Bakker:
I 1996 designet Stefan Mattson og Piet Oudolf, en av verdens kjente plantedesignere, Drömepark i Sverige. Tidligere parkforvalter i Hamar hadde en drøm om å anlegge et slikt praktbed i Hamar. Strandgateparken skulle gjennom en stor opprusting og det ble mulig å planlegge inn et riktig rom i parken for et slikt bed.
Staudebedet er et unikt konsept, planlagt ut fra plantenes betingelser, -hvordan de vokser, oppfører seg og hvordan de forholder seg til hverandre. Bak et slikt bed står det et stort team med mye kunnskap om farger, planter, jord, vekstforhold, stell, vedlikehold, anlegg og prosjektledelse.

Hva er forskjell mellom Staudebedet her og konvensjonell planlegging? Vekstmassen må ha riktig sammensetning. Her er vekstjorden skiftet ut. Vi fikk jord som en gave for dette prosjektet. I Norge er det ikke vanlig til å bytte ut jord. Jorda må inneholde nok kompost til å holde på fuktighet og helt være uten ugress.  Bedene er anlagt slik at man unngår at rotsonene til plantene står i vann m.m

Planteplan: Masse kunnskap om planter ikke bare teoretisk men også i praksis. De plantene som er valgt er sterke, tåler en del, dekker bra, passer bra sammen og tåler å bli klipt ned ganske kraftig som er del av skjøtselsprogrammet.

Planteleveransen må ha en god kvalitet. Velg riktig kontraktform til å få det til slik at du kan velge din egen planteleverandør. Har du en totalkontrakt og plantene er en del av leveranse får du ofte de billigste. I dette prosjektet kommer de plantene fra Melby planteskole, hvor plantematerialet er importert fra Danmark. Vi har også vurdert norske leverandører men de kunne ikke levere  alle plantene i tide. Dette ville gi risiko for ugras i bed. Alt plantemateriale ble kontrollert ved levering.

Skjøtsel:
Vårrens 1 gang pr. sesong
Nedklipping 1 gang pr. sesong
Luking og fjerning av ugress 12 ganger pr. sesong
Gjødsling 2 ganger pr. sesong
Vanning Ved behov

Vårrensk og nedklipping utføres før 1. mai. Når bakken er snøfri, utføres nedklipping best når bakken fortsatt har tele, for å unngå komprimering av jord.
Vekstavfallet skal ikke være for langt, og kan bli liggende igjen i planteområdet sammen med løv.
For et ryddig resultat rakes den den ytre delen, ca 0,5 m inn i planteområdet der vekstavfallet fordeles over beddet.
Ved større mengder som f. eks. i forbindelse med Michantusgress, kan det være nødvendig at vekstavfallet fjernes. Søppel, større kvister o.l. fjernes.

Planteområdene lukes svært overfladisk for å unngå å skade røttene og andre plantedeler.

Synes du dette høres interessant ut ? Norges Gartner Forbund ved Staudegruppa arrangerer kurs i bruk av stauder i offentlig miljø  19 mars i Oslo, les mer om dette kurset her

Staudeparken i Hamar

Bruk av stauder i offentlig miljø

Staudegruppa i Norsk Gartnerforbund ønsker å invitere til seminar: «Bruk av stauder i offentlig miljø» BRUK AV STAUDER I OFFENTLIG MILJØ

Tid: 19 mars 2019 kl : 9.00 – 16.0
Sted: Bruket, Schweigaardsgate 34C, Oslo
På seminaret vil noen av våre fremste staudeeksperter gi deg praktiske tips og råd om hvordan man lager lettstelte, kreative og holdbare staudeplantinger. Seminaret tar for seg temaer som naturstauder, historiske stauder, kreative løsninger for små budsjett og optimale plantinger. 

Fra programmet:

«Optimale plantinger i parker og bomiljø» ved Mona Holmberg

Mona Holmberg har holdt mange foredrag om bruk av stauder i offentlig miljø,  både i Sverige, Norge, Tyskland m.fl.  Hun og hennes mann Ulf Strindberg driver som praktiske landskapskonsulenter og de har oppdrag bl.a. hos forskjellige «bostadsbolag», kommuner og andre oppdragsgivere over hele Sverige. De er med i hele den praktiske delen av prosessen fra planlegging til ferdig planting. Dette gir dem også mulighet for å påvirke opparbeidingen av plantestedet før planting. Når anlegget er ferdig tilbyr de enten kurs eller instruksjoner til gartnerne som skal overta drift og vedlikehold. 

Dette og hele prosessen med planlegging, sortsvalg, planting, vedlikehold og gode råd vil hun ta grundig for seg under seminaret. 

Varmt velkommen!

FAGUS årsmøtedokumenter 2021

 

Årsmøteprotokoll 2021 : Protokoll_aarsmote_FAGUS_2021

Årsmøtedokumenter for 2021:

Innkalling_årsmøte_FAGUS_23_03_2021

protokoll_2020_årsmøte_FAGUS_signert

Årsmelding_FAGUS_2020

Signert_aarsregnskap_2020

FAGUS_Budsjett_2021

FAGUS_Strategiplan_2021

FAGUS_Strategiplan_2021_leseversjon

Kommunikasjonsplan 2021

Forslag_vedtekter_vedtatt_styret_16.12.20

Kontrolkomiteens rapport til FAGUS årsmøte 20221_

valgkomiteens innstilling_2021

Informasjonsskriv om fullmakter, og  forslag til nye vedtekter vedtatt av styret 16.12.2020, samt et oversiktsark som sammenligner gjeldende vedtekter og forslag til nye vedtekter er sendt per epost 19.02.21

 

 

Fagkunnskap om jord, og masser. Hvordan kan vi bruke mer stedegne masser?

Fagkunnskap om jord, og masser.
Hvordan kan vi bruke mer stedegne masser?
Tid & Sted :
  7 mars 2019, Gjennestad videregående skole, Gjennestadtunet 10, 3160 Stokke
Påmelding: fagus.no/kurspamelding

_____________________________________________________________________

8:30 – 10.00:   Agnar Kvalbein, Pensjonert forsker, rådgiver FAGUS.

«Blant blinde er den enøyde vis». Jord og møkk som ressurs, og hvorfor det av og til går galt. Foredraget handler om jord, drenering, plantevekst, misvekst og klimaregnskapet.

10.00 – 10.15: Pause

10.15 – 11.45: Trond Haraldsen, forsker NIBIO.
Suksessfaktorer for jordflytting, flytting av «matjord» eller reeatblering av jordsmonn?
Massehåndtering i anleggsvirksomhet – masseforedling, deponering og avslutning av deponier.

11.45 – 12.45: Lunsj 

12.45 – 13.05:  Øystein Haugerud, Fylkesagronom i Oslo & Viken.
Jordbiologi, hva er en god jord?

13.05 – 13.25: Lindum AS ved Tom Inge Hole, avdelingsleder jord og kompost øst

13.25 – 13.40: Pause

13.40 – 14.00: Grønn Vekst Norge AS ved Ingrid Indergaard, Key Account Manager

14.00 – 14.20: Spørsmål til alle foredragsholdere i plenum.

14.20 – 14.30: Avslutning

_____________________________________________________________________

Sted : Gjennestad videregående skole, Gjennestadtunet 10, 3160 Stokke

Påmelding: fagus.no/kurspamelding
Pris : kr 1100,- for ikke medlemmer, kr 900,- for medlemmer ( studenter kr 900 ).

Trenger du skyss fra togstasjonen i Stokke eller fra Torp, vi hjelper deg gjerne. Skriv beskjeden i kommentarfeltet ved påmelding.

VEL MØTT!

Påmelding her

Oppsummering av Vinterkonferansen 5 februar

Park og Anlegg har oppsummert Vinterkonferansen Helsebringende omgivelser

Konferansen fokuserte på hvordan grønne omgivelser kan brukes som verktøy for å fremme helsen og hvordan kunnskap om grønne omgivelser kan påvirke planlegging, bygging og drift av grøntanlegg. Deltakerne fikk høre om forskningen på dette området, som var nokså begrenset inntil årtusenskiftet, men som er tatt opp som forskningstema mange steder i verden de siste 20 årene.

Om lag 70 deltakere møtte til FAGUS vinterkonferanse 2019.

Landskapsarkitekt PhD Anna Bengtsson la fram resultater fra forskergruppen på SLU Alnarp i Sverige. Hun pekte på betydningen av samarbeidet med praksis, representert ved neste foredragsholder, landskapsingeniør Robert Burman, som har tatt i bruk forskningen i sitt arbeid som ansvarlig for grøntanleggene ved sykehus og andre helseinstitusjoner i region Jönköpings län. David Brasfield presenterte arbeidet med helsefremmende omgivelser ved Sunnaas sykehus på Nesodden og har engasjert seg internasjonalt i arbeidet med grønn infrastruktur. Trine Presterud la fram viktige hensyn som må tas til universell utforming, og Tone A. Martinsen fortalte om sine oppdrag med psykisk helse for innsatte ved Bredtveit kvinnefengsel.

Prosjektleder og professor Kathleen L. Wolf var hovedforedragsholder på årets vinterkonferanse i regi av FAGUS.

Hovedforedragsholder under konferansen var PhD Kathleen L. Wolf. Hun arbeider med samfunnsmessige og helserelaterte spørsmål knyttet til grøntområder og har sitt arbeid som prosjektleder og professor ved University of Washington i Seattle. Wolf tok utgangspunkt i tidligere tiders dårlige handtering av avløpsvann og søppel, noe som forårsaket mye smitte, dårlig helse og tidlig død. Slik er situasjonen fortsatt i mange fattige land.

I vestlige land ble søppelhandteringen organisert, og avløpsvannet i byene ble etter hvert gjemt bort i store rørsystemer under bakken. Men med klimaendringer og hyppigere forekomst av episoder med styrtregn, er trenden mange steder å handtere mer av overvannet på overflaten. Ett av Wolfs poenger er at selv om vannhandtering i utgangspunktet er en oppgave for ingeniører, er det svært mange estetiske og miljømessige fordeler med overvannsløsninger som landskapsarkitekter og andre grøntanleggsfolk bør se mulighetene i. Hun viste også en rekke eksempler på hvordan opphold i grøntområder kan bedre helsen til folk i alle aldre. Tilhørerne fikk i løpet av forelesningene flere nettadresse til publikasjoner samt tips til design de kan ta med hjem i sitt eget arbeid med helsefremmende omgivelser.
Kopi av konferansens foredrag ligger her. 

Helsefremmende omgivelser 5. februar

VINTERKONFERANSE 5 FEBRUAR OSLO KONGRESSENTER 

Helsefremmende & helsebringende omgivelser.
Naturlige grønne omgivelser, hva betyr det for folkehelsen, hva sier forskningen ? Hvordan kan grønne omgivelser brukes som verktøy for helsefremmende tiltak for helsesektor ,bedrifter, kommuner, byer. Hvordan kan kunnskap om grønne omgivelser påvirke planlegging, bygging og drift av utemiljøanlegg.

Kathleen Wolf er en verdenskjent ekspert om naturens påvirkning på mennesker og folkehelse. Det at hun kommer til Norge for å holde foredrag er en sjelden og veldig fin anledning å høre hennes viktige budskap om helsefremmende omgivelser. Vi håper du kommer !

Invitasjon Vinterkonferansen

Sted: Adressen til Oslo Kongressenter er Youngs gate 21, 0181 Oslo.  www.oslokongressenter.no

Nærmeste hotell:
Clarion Collection Hotell Folketeateret og C
omfort Hotel Xpress Youngstorget

Påmelding her 

Maks 100 deltakere. Påmeldingsfrist 1 februar.

Pris: kr 3 000 for ikke medlemmer / kr 2 400 for medlemmer av FAGUS.
Studenter kr 600 / 400

 

By i barnehøyde- seminar arrangert av Bymiljøetaten

Oslo kommune v/Bymiljøetaten arrangerer dette seminaret – som er gratis!

Les her for program og annen info: By i barnehøyde_Program

Bymiljøetaten samler kloke og engasjerte mennesker til seminar på Sentralen i Oslo, for å diskutere barn og ungdoms plass i et byutviklingsperspektiv som tema. Dette vil være et inspirasjonsseminar, som kan legge gode føringer for hvordan vi jobber med byrommene i årene fremover.
Byutviklingsbyråden åpner, og gjennom dagen skal vi presentere flere inspirerende foredrag om hva barn og ungdom er opptatt av og eksempler på spennende byromstiltak.

Bindende påmelding OBS – Ved uteblivelse belastes påmeldte med 900kr.

 

Landskapsarkitektutdannelsen på NMBU feirer 100 år i 2019

Dette markeres med utstillingen UTESTEMME i Nasjonalmuseet – Arkitektur som åpner 8. februar.

 Uterom som hager, parker, byrom og kirkegårder er formgitt og planlagt av noen, og denne utstillingen er med å hedre landskapsarkitektene som gjennom 100 år har planlagt  & formet våre omgivelser.

Utstillingen er laget av Nasjonalmuseet i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Kurator er Jenny B. Osuldsen (NMBU) og prosjektleder er Eva Madshus, Nasjonalmuseet.
Utstillingen varer fra 8. februar til 1. september 2019.

Utstillingen er et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nasjonalmuseet.